For man savner jo et sted hvor man kan føle seg hjemme: En kvalitativ studie av fosterbarns opplevelse av relasjoner i fosterhjemmet

Abstract

Hvert år plasseres ca 800 barn i fosterhjem i Norge, og i 2012 bodde i underkant av 10000 barn i fosterhjem i Norge (Backe-Hansen, Havik og Grønningsæter 2013, 48). Majoriteten av fosterbarn er i alderen 13 – 17 år. Etter tusenårsskiftet har det blitt et økt fokus på brukermedvirkning og forskning med formål om å høre og forstå den enkeltes opplevelser, også innen barnevernet. Min studie er et bidrag i den forskningen. Jeg har intervjuet fem ungdommer som tidligere har bodd i fosterhjem, for å høre deres fortellinger. Fokuset er på narrativene og analyseres som fortellinger om relasjoner. Studiet er retrospektivt og narrativene skapes i ettertid og samskapes i intervju med meg. Teoretisk er studien basert på narrativ teori, om mennesket som meningssøkende og meningsskapende individ. Men studien foretas i et felt hvor andre teorier står sterkt, noe som vil bli berørt i analysen. Studiets design er inspirert av ulike metodiske retninger. Jeg har valgt å analysere empirien ut frå to hovedkapitler; fortellinger om å skape seg selv innenfor en familiediskurs og fortellinger om selvforståelse. Første hovedkapittel er delt opp i ulike fortellinger; om å gjenskape seg som datter, om familie som utviklingsarena, om å konstituere seg som fosterbarn og om kjærlighet. Fosterhjem har familie som språklig modell, og i narrativene er det familietermen som informantene snakker innenfor. Fortellingene er om de hverdagslige hendelsene.

Every year, about 800 children are placed in foster care in Norway and in 2012, almost 10000 children lived within some sort of fostercare in Norway (Backe-Hansen, Havik og Grønningsæter 2013, 48). The majority of children living in fostercare, are within the age-range of 13-17 years old. Since millenium, there has been an increased focus on user-participation and research-interest to reveal and understand individual experiences within child-care. My reserach is one contribution in this research. My study is based on interview with five adolescents, with a previous stay in fostercare, and how they speak about living in foster-care. The interview is retrospective and the narratives are spoken retrospecively and co-created in an interview-situation. The stydy is based on Narrative theory, where individuals are regarded as single persons who are both seeking and establishing meaning about themselves and others. However, the study is within a field where other theories are fundamental which will be affected within the analysizes. The study is inspired by different analythical methods. The Data is analyzed through two main Chapters; Narratives about creating a Self within a Family-discourse and Narratives about Self-understanding. Within the first main Chapter, there are different Narratives; about re-creating a Self as Daugther, about Family as Developmental-support, about constituting a Self as Foster-Child and Narratives about Love. Norwegian foster-care, uses the term family, as a lingvistic modell, and it is within the family-terms the narratives are told. The stories are concerned with everyday-events.