Fra usynlig til offer? : en diskursanalyse av medias fremstilling av mannlig prostitusjon

Abstract

Menn som selger sex er ansett som en usynlig gruppe i samfunnet, også innenfor prostitusjonsfeltet. Masteroppgaven belyser hvilke diskurser om mannlig prostitusjon som blir presentert i media og hvilken som er mest fremtredende. Videre ser den på hvordan menn som selger sex blir representert i media og hvem som setter premissene for diskursdannelsene. Masteroppgaven er inspirert av Norman Faircloughs kritiske diskursanalyse og benytter dette som teoretisk og metodologisk utgangspunkt. Ved hjelp av diskursanalysen analyseres det frem tre ulike diskurser om menn som selger sex. En usynlighetsdiskurs som både handler om at menn som selger sex er et usynlig fenomen. som man har lite kunnskap om, men også om at det er omtalt som et usynlig fenomen, noe som gjør at opplevelsen av mannlig prostitusjon forsterkes. Den andre diskursen er offerdiskursen som ser på hvordan menn som selger sex representeres som ofre. Den tredje diskursen, sexarbeiderdiskursen ser på hvordan menn som selger sex fremstilles som sexarbeidere, som ønsker - og liker å selge sex, og som ser på det som en god inntektskilde. Usynlighetsdiskursen er en grunnleggende diskurs, som de to andre diskursene er deler av. Innenfor denne usynlighetssfæren er offerperspektivet den dominerende måten å se på menn som selger sex. Sexarbeiderdiskursen er en liten diskurs, noe som skiller seg fra internasjonale diskurser, der det har blitt større fokus på mannlige prostituerte som sexarbeidere. En av årsakene til at dette er at det er politi og sosiale hjelpetiltak som er premissleverandørene for diskursene, og de fremstiller den mannlige prostituerte som offer. Usynlighetsdiskursen relateres til heteronormative og tradisjonelle kjønnsforståelser av prostitusjon og kjønn. Offerdiskursen relateres til generelle kriminal- og sosialpolitiske diskurser i samfunnet. Sexarbeiderdiskursen relateres til markedsdiskurser i samfunnet, og anser sex som en vare der kjøper og selger er likeverdige parter i transaksjonen. Det er ingen dikotomi mellom sexarbeiderdiskursen og offerdiskursen fordi de omhandler ulike kategorier av menn som selger sex. Videre viser resultatene at menn som selger sex presenteres som verdige ofre, i motsetning til hvordan mange grupper av kvinner som selger sex har blitt sett på som uverdige ofre. Oppgaven konkluderer med at det ikke er et hegemoniskifte i synet på menn som selger sex. Mannlige prostituerte er usynlige i samfunnet, men de fremstilles som ofre når de blir snakket om.

Male sex workers (MSWs) are considered to be invisible in the Norwegian society, including in the field of prostitution. The thesis highlights the discourses about male prostitution that are presented in the media, and which is the most prominent. Furthermore, it looks at how MSWs are represented in the media, and who sets the terms for the discourse production. The thesis is inspired by Norman Fairclough's critical discourse analysis (CDA) and uses this as the theoretical and methodological basis. Using CDA three different discourses about MSWs emerge. First, the invisibility discourse, about male prostitution as an invisible phenomenon, which we have little knowledge of, and also is referred to as an invisible phenomenon. The second discourse is the victim discourse that represents men selling sex as victims. The third discourse, the sex worker discourse, portrays MSWs as sex workers who want to and enjoy selling sex, and see it as a good source of income. The invisibility discourse is a fundamental discourse that the other two discourses are parts of. Within the invisibility discourse the victim perspective is the dominant way of looking at MSWs. The sex worker discourse is not prominent. This differs from international discourses, where there has been a greater focus on male prostitutes as sex workers. One reason for this is that the police and social services are the key players of the discourse production, and they portray the male prostitute as a victim. The invisibility discourse is related to heteronormative understandings about gender, and to traditional understandings about prostitution and gender. The victim discourse is related to general crime and social policy discourses in the society. The sex worker discourse is related to market discourses, and considers sex as a commodity where the buyer and seller are equal partners in the transaction. There is no dichotomy between the sex worker discourse and the victim discourse, because they deal with different categories of MSWs. Furthermore, the results show that men who sell sex are presented as worthy victims, as opposed to how many groups of women who sell sex have been seen as unworthy victims. The paper concludes that there is not a hegemony change in the view of MSWs. The male prostitute is invisible in society, but they are portrayed as victims when they are referred to.