Mestring og arbeidslivstilknytning : foreldre som har barn med utviklingsforstyrrelser

Abstract

Studien er gjennomført ved Nevropsykiatrisk enhet ved Klinikk for psykisk helse barn og unge ved Oslo universitetssykehus (OUS). Prosjektet har vært knyttet til BUPGEN studien Utviklingsforstyrrelser hos barn og unge – journalstudie av årsak og forløp gjennom Forskningsavdelingen ved Klinikk for psykisk helse barn og unge, OUS. Jeg har selv gjennomført alle faser av prosjektet. 83 foreldre til 49 barn danner utvalget for studien. Datagrunnlaget er både journalopplysninger og spørreskjema besvart av foreldrene. Temaet for oppgaven er foreldre som har barn med en utviklingsforstyrrelse og formålet har vært å undersøke deres mestring og arbeidslivstilknytning. Det har vært sentralt å sammenligne mestring og arbeidslivstilknytning med befolkningen ellers og undersøke hva som påvirker foreldrene på disse områdene. De empiriske funn viste at foreldrene hadde dårligere mestring enn befolkningen ellers. Særlig strevde de med å finne mening og motivasjon i tilværelsen. Foreldrene hadde dårligere egenvurdert helse enn befolkningen. Det var sammenheng mellom helse og mestring; foreldre med best helse mestret også best. Det var ikke sammenheng mellom uformell sosial støtte og mestring. Foreldrenes egne beskrivelser tydet likevel på at de hadde sosiale utfordringer. Foreldre som mottok mange ordninger fra de offentlige hadde dårligere mestring enn de som mottok få eller ingen ordninger. Foreldrenes yrkesaktivitet og forhold ved barnets funksjonsnedsettelse hadde ingen sammenheng med mestring. Oppsummert syntes foreldrene å forstå og håndtere tilværelsen godt, men de strevde med de emosjonelle aspektene. Foreldrene hadde høy yrkesaktivitet både ved en stor andel sysselsatte og heltidsarbeidene. Mødrene jobbet mer heltid enn mødre i befolkningen. Men det var også flere som var sykemeldte enn i befolkningen. En forklaring kan være egne helsevansker og et omfattende omsorgsansvar. Foreldrene var mindre fornøyde med jobben sin enn arbeidstakere ellers. Dette kan skyldes begrensede muligheter i arbeidslivet på grunn av barnets utviklingsforstyrrelse. Foreldrene lykkes i stor grad med å leve et ”normalt” liv slik det forventes av dem. Gode velferdsordninger bidrar til dette. En endring i rettigheter for pårørende er nært forestående. Endringene kan gjøre offentlige ordninger mer utilgjengelige for foreldrene og gi negative følger for både arbeidsliv og mestring.

The study is conducted at Neuropsychiatric Unit, Division of Mental Health for Child and Adolescence, Oslo University Hospital (OUS).The project is an understudy of the BUPGEN study, Developmental Disorders in Children and Youth – Medical record study of cause and progression (Utviklingsforstyrrelser hos barn og unge – journalstudie av årsak og forløp) and has been conducted in cooperation with the Research Department, Division of Mental Health for Child and Adolescence, OUS. I have personally conducted all phases of the project. The sample consist of 83 parents to 43 children. Information has been collected through medical records and questionnaires issued to the parents. The topic of this study is parents who have children with developmental disorders and the objective is to examine their coping and employment life situation. It has been central to compare coping and employment associated with the general population and examine what impacts the parents in these areas. The empirical results indicate that parents had poorer coping than the general population. In particular, they struggled to find meaning and motivation in their life. The parents had poorer self-assessed health than the general population. Good health was found to be correlated with good coping. There was no correlation between informal social support and coping. However, the parent's own description suggests that they had social challenges. Parents who receive several benefits from the government had poorer coping than those receiving few or no benefits. The condition of the child and parents employment life situation had no correlation with coping. Overall, parents seemed to understand and manage their lives well, but they find the emotional aspects challenging. The parents had high labor force participation and full-time employment. Mothers worked more full-time than mothers of the general population. However, they had higher absence due to illness. Possible causes to this includes own health problems and comprehensive caregivers responsibilities. Parents experienced less job satisfaction than employees, in general. Partially, this is due to their opportunities being limited by their child's development disorder. To a large degree, parents succeed to meet society's expectations by living "normal" lives. Good welfare benefits contribute to making this possible. Adjustments in the Norwegian welfare rights for caregivers are imminent. The changes will make benefits less accessible for parents and have negative implications for both employment and coping.