Det tenkende øyet : en undersøkelse av samtidsfotografi som kunstdidaktisk potensiale i kunst og håndverksfaget
Abstract
This
master
thesis
questions
whether
a
survey
of
contemporary
photography
can
highlight
the
potential
for
art
didactics
in
the
general
treatment
of
photography
by
the
art
and
craft
subject.
The
thesis
uses
perspectives
from
semiotics
and
visual
culture
of
relational
experience
of
photography,
where
the
viewer
plays
a
leading
part.
The
survey
places
the
contemporary
photographs
in
a
position
I
have
called
a
contemporary
and
relational
art
didactic,
seen
in
relation
to
an
already
established
discourse
within
the
art
and
crafts
subject,
called
doxa.
Doxa
is
understood
here
as
the
leading
discourse
within
the
art
and
craft
subject.
Some
of
the
results
from
the
survey
are
defined
as
narratives.
It
is
the
particular
qualities
of
the
contemporary
photography
that
make
the
foundation
to
create
the
narratives.
The
narratives
are
used
to
argue
what
I
see
as
a
potential
for
a
supplementary
approach
to
Doxa.
The
practical,
aesthetic
part
of
the
thesis
is
built
on
findings
from
the
survey.
My
own
photographs
are
used
to
visualize
different
and
distinct
narratives. I
denne
masteroppgaven
stilles
det
spørsmål
hvorvidt
en
undersøkelse
av
samtidsfotografi
kan
synliggjøre
kunstdidaktiske
potensialer
for
kunst
og
håndverksfagets
behandling
av
fotografiet.
Undersøkelsens
resultat
viser
til
samtidskunstfotografiets
posisjon
innen
det
jeg
har
benevnt
som
en
samtidsrettet
og
relasjonell
kunstdidaktikk.
Undersøkelsen
bygger
på
perspektiv
fra
semiotikk
og
visuell
kultur,
der
betrakter
og
konteksten
spiller
en
sentral
rolle.
Dette
perspektivet
blir
utgangspunkt
for
det
jeg
velger
å
kalle
en
supplerende
diskurs,
i
forhold
til
en
etablert
diskurs
innen
kunst
og
håndverksfaget,
kalt
doxa.
Doxa
forståes
her
som
den
etablerte
forståelsen
av
hva
som
er
innholdet
og
formålet
med
faget
kunst
og
håndverk,
en
forståelse
som
også
påvirker
synet
på
fotografi.
Noen
av
resultatene
fra
undersøkelsen
betegnes
som
narrativer.
Det
er
samtidsfotografienes
særegne
egenskaper
som
danner
grunnlag
for
å
konstruere
narrativene.
Narrativene
brukes
til
å
underbygge
det
jeg
mener
er
en
supplerende
tilnærming
til
fagets
rådende
diskurs,
kalt
doxa.
Også
den
praktisk-‐estetiske
delen
av
oppgaven
bygger
på
funn
i
undersøkelsen.
Med
egne
fotografier
visualiseres
det
som
fremstår
som
ulike
og
særegne
narrativer.
Description
Master i formgiving, kunst og håndverk