Hvordan bidrar rammeplanen for norsk sykepleierutdanning til akademisk profesjonskompetanse?

Abstract

Rammeplanen for sykepleierutdanning er myndighetenes styringsredskap. Sykepleierutdanning fører fram til en autorisasjon og en bachelorgrad i sykepleie. Det første innvier studentene til en profesjon, det siste til en akademisk grad. Sykepleieryrket har klare profesjonstrekk og sentrale akademiske kjennetegn. Det blir vesentlig at rammeplanens innhold gjør det mulig å oppfylle utdanningens mandat – å utdanne selvstendige sykepleiere (Kunnskapsdepartementet, 2008c). Følgende problemstilling er reist: Hvordan bidrar rammeplanen til akademisk profesjonskompetanse i sykepleie? Hensikten med denne artikkelen er å vise på hvilke måter rammeplanen gir utdanningen føringer for utdanningsprogram som kan bidra både til profesjonskompetanse og til en akademisk bachelorgrad. Metoden som er benyttet er diskursanalyse. Resultatet av denne analysen har vist hvordan teksten i rammeplanen er instruerende i karakter. I en så vidt detaljstyrende tilnærming, kan den komme til å legge en tvangstrøye på utdanningen. En utdanning som detaljstyres og instrueres vanskeliggjør en kreativ og eksperimenterende utdanning som utdanner til selvstendige og fagkritiske aktører, noe som kjennetegner akademisk profesjonskompetanse.