Ulik vektlegging av fremtiden : en studie av barnevernlederes forhold til media

Abstract

Hvorfor er kampanjer for barnevernet ofte ikke i regi av barnevernet selv, men av andre aktører? Hva tenker barnevernledere om å bruke media til folkeopplysning? Dette var noen av spørsmålene som førte til problemstillingen; Hvordan forholder barnevernledere seg til media? Hensikten med studien har vært å fremskaffe mer kunnskap om, og forståelse for, hvordan barnevernledere oppfatter media, og hvordan de forholder seg til media. Studien tar utgangspunkt i kvalitativt intervju som metode. Materialet består av fire barnevernlederes fortellinger om sine erfaringer med media, og deres refleksjoner rundt mediehåndtering. Intervjuene ble i hovedsak analysert ved hjelp av Meads teori om tid og eksistens, som peker på at fortiden alltid er i nåtiden, og at nåtiden også har fremtiden i seg. Thomas og Thomas´ begrep «definisjonen av situasjonen» har vært i bakgrunnen for å ta barnevernledernes utsagn på alvor. Hovedfunnet i denne studien er at barnevernet og media vektlegger fremtiden ulikt. Media vektlegger barnets fortid og nåtid for å beskrive situasjonen som den er i dag, mens barnevernet vektlegger fremtiden i alt de foretar seg. Hovedidéen til Mead er at alt er i «the present», altså i nåtiden. Nåtiden grenser alltid til fremtiden, som både kan være umiddelbar og lengre unna. Det informantene fortalte, og som jeg fikk en dypere forståelse av gjennom Meads tidsbegrep, var at barnevernet i alt de gjør er opptatt av hvordan man kan legge situasjonen til rette for barnet i fremtiden. For media blir fremtiden på mange måter ikke så viktig, fordi media har et annet samfunnsoppdrag enn barnevernet. Gjennom informantenes fortellinger fremkommer at de er skeptiske vedrørende journalister, og at de ikke har tillit til media. Barnevernledernes erfaringer med media er i stor grad negativ. Informantene mener media fremstiller barnevernsaker unyansert, fragmentert og skjevt, og at befolkningen derfor har et galt bilde av hva barnevernet er. Informantene vil gjerne tydeliggjøre hva de jobber med, hvordan de jobber, og hvilke beslutninger som tas på hvilke grunnlag. Spørsmålet er hvor de skal informere om dette, og om media kan spille på lag med barnevernet. Kan de stå sammen om informasjonsarbeid om barnevernet? Barnevernet og medias ulike vektlegging av tid kompliserer dette, og er noe av grunnen til at forholdet mellom de to instansene er så vanskelig.

Why are campaigns for child welfare often not initiated of the child welfare system, but by other actors? How do child welfare executives think about using the media to enlighten the general population of the child welfare system? These were some of the questions that led to the main problem for discussion in my master´s degree project, entitled: How do child welfare executives relate to the media? The purpose of this study was to obtain more knowledge about, and understanding of, how the child welfare executives perceive the media, and how they relate to the media. The study is based on qualitative interview methods. The methods are comprised by four child welfare executives´ stories about their experiences with the media, and their reflections on media handling. The interviews were mainly analyzed by using Mead´s theory of time and existence, which points out that the past is always in the present, and the present also has the future in it. The main finding of this study is that child welfare executives and the media focus on the media differently. The media emphasize the child´s past and present to describe the situation as it is today. Child welfare executives emphasize the future in all their activities. The present shares boundaries with the future, which can be both immediate and longer away. What the interviewees told me, and what I got a more in-depth understanding of using Mead´s theory on concepts of time, was that child welfare executives in everything they do are concerned with how to add provisions for the child in the future. For the media, the future in many ways is not so important, because the media has a different social assignment. Through the interviewees´ narratives, it emerges that they are skeptical about journalists, and that they do not trust the media. Child welfare executives´ experiences with the media are largely negative. The respondents believe the media portrays child welfare simplistic, fragmented, distorted, and that the general population therefore have a wrong picture of what child welfare is. The interviewees would like to make clearer to the general public how they make their decisions, based on the information available to them. The question is how to inform the public, and if the media can contribute to this. Can these two entities cooperate on child welfare issues? Child welfare executives and the media have different emphasis on the future, which complicates their cooperation, and this is part of the reason why the relationship between the two organizations is so difficult.