Å samtale med barn i vanskelige livssituasjoner : en analyse av samtalepraksiser mellom barnevernsarbeidere og barn i barneverntjenesten

Abstract

Å samtale med barns som utsettes for omsorgssvikt byr på mange utfordringer og etiske dilemmaer. Kunnskap om hvorfor og hvordan man samtaler er viktig når man som barnevernsarbeider skal snakke med barn om det som i utgangspunkt er vanskelig å fortelle. Oppgavens overordnete mål er å undersøke hvordan barn forteller om sine vanskelige livssituasjoner i møte med en barnevernsarbeider, og hvordan barnevernsarbeideren gjennom sin interaksjon med barnet bidrar til å skape mening i barnas fortellinger. Til grunn for analysen ligger et sosialkonstruksjonistisk og et interaksjonistisk perspektiv. Ved hjelp av utvalgte analytiske begrep som diskurs, posisjoneringer, forhandlinger og definisjon av situasjonen har jeg vist hvordan barnevernsarbeiderens samhandling med barnet på ulike måter bidrar til å skape mening og sammenheng i barnas fortellinger. Materialet består av 65 transkriberte samtaler utført av barnevernsarbeidere i Oslo kommune. Samtalene foregår i all hovedsak mellom en barnevernsarbeider og et barn. Analysen konsentrerer seg om et utvalg på 12 samtaler med i alt 12 barn i alderen 4-11 år. Bakgrunn for utvalg av samtalene er alvorlig bekymring for barnas omsorgssituasjon på bakgrunn av foreldres voldsbruk mot barna eller mot barnets andre forelder, foreldres rusmisbruk, psykiske helse eller generelt manglende oppfølging av barna. Alle barna er hjemmeboende på det tidspunkt hvor samtalen avholdes, og barneverntjenesten har iverksatt undersøkelse eller har oppfølging av hjelpetiltak. Analysen viser at diskurser både muliggjør og begrenser barns fortellinger om omsorgssvikt. Å skape felles forståelse i samtalesituasjonen og å la barna innta posisjonen som forteller i historien er viktige bidrag for å skape mening og sammenheng i barns fortellinger. Når barn ikke vil, eller ikke kan fortelle, må barnevernsarbeideren legge sin egen agenda til side, lytte ut og sett ord på barnets motstand. Å lytte bak ordene kan gi et vendepunkt i samtalen.Viktige spørsmål å avklare før en samtale med et barn er: Hvilke dilemmaer står dette barnet i når det kommer til samtale, og hvilke muligheter har det til å fortelle? Funnet i denne studien viser også at det er viktig å være seg bevisst sitt mandat. Barnevernet er ikke etterforskere, men først og fremst utforskere av barns opplevelser - et sted midt i mellom politi og terapi.

To talk with children who are exposed to neglect offers many challenges and ethical dilemmas. The knowledge about why and how conversations are important when the child welfare worker is talking with children about experiences that are difficult to communicate. The primary objective of the thesis is to describe and discuss how children talk about their difficult life situations interacting with a child care worker, and how child welfare workers through its interaction with the child helps to create meaning in their children's stories. The analysis is based on a social constructionist and interactional perspective. With the help of selected analytical concepts such as discourse, positioning, negotiations and definition of the situation, I have shown how the child welfare worker's interaction with the child in different ways helps to create meaning and coherence in children's stories. The thesis is a qualitative study, and its methodology is based on the analysis of 65 transcribed conversations conducted by child welfare workers in Oslo. The talks take place mainly between a child welfare worker and a child. The analysis concentrates on a sample of 12 conversations with a total of 12 children aged 4-11 years. The background for the selection of these talks is a serious concern for children's care situation, based on parental violence against children or against the child's other parent, parental substance abuse, mental health or general lack of support of the children. All the children are living at home at the time the conversation is held, and child welfare service has implemented investigation or follow-up assistance. The analysis shows that discourses both enable and restrict children's stories of neglect. To create a common understanding in an interview situation and to let the children take the position as storyteller are important in order to create meaning and coherence in children's stories. When children do not want or can not tell, the child welfare worker has to add its own agenda aside, listen and put words in the child's resistance. Listening behind the words can provide a turning point in the conversation. Important questions to ask before a conversation with a child is: What dilemmas have this child when it comes to meet you for the conversation, and what about the opportunities it has to tell? The findings in this study also shows that it is important for the child welfare workers to be aware of its mandate. Child welfare workers are not investigators, but first and foremost explorers of children's experiences - somewhere between the police and therapy.