Den skjulte hverdagen : en studie av hvordan papirløse migranter beskriver og forstår sitt hverdagsliv i det norske samfunn

Abstract

Denne oppgaven handler om papirløse migranters hverdagsliv, og springer ut av en personlig interesse for de papirløses situasjon samt en yrkesetisk motivasjon for å synliggjøre kunnskap fra utsatte grupper. Hensikten med studien har vært å kunne si noe om dialektikken mellom det papirløse hverdagslivet og det norske samfunn. Problemstillingen er ment å favne det; Hvordan beskriver og forstår papirløse migranter sitt hverdagsliv i det norske samfunn? Det empiriske materialet består av livsformsintervju med tre menn og to kvinner som lever som papirløse i Oslo. Alle er rekruttert fra Helsesenteret for papirløse migranter. Det teoretiske perspektivet er ment å belyse forholdet mellom individ og samfunn. Utdrag fra Beckers avviksteori, Goffmans perspektiv på identitet og stigma, elementer fra symbolsk interaksjonisme og Bourdieus tanker om kroppsliggjøring er brukt. Det er også teori om andregjøring og marginalisering, samt om postkolonialisme og nasjonens grenser. Papirløse migranter blir ofte betegnet negativt som «ulovlig og kriminell». Aspekter fra Paulo Freires frigjørende pedagogikk benyttes for å få frem hvordan informantene forholder seg til dette. Analysen er delt inn i fire tema; 1) Innblikk i et skjult hverdagsliv, 2) De papirløse og det norske samfunn, 3) Muligheter for å få hjelp og støtte, og 4) Perspektiver på Norge som asylland. Det kommer frem at informantene i ulik grad oppfatter seg som «utenfor» samfunnet de lever i. Utenfor er mulighetene få, og man må finne andre måter å få dekket sine behov på enn gjennom velferdsstaten. Hjelpen er i liten grad rettighetsbasert, og er således svært varierende. Det er store forskjeller mellom informantene som kan representere en akse fra total avhengighet til relativ selvstendighet. Lovlig arbeid trer frem som den viktigste enkeltfaktoren for å best mulig kunne mestre tilværelsen, og virker som en døråpner til andre fordeler og muligheter. Fortellingene er preget av avmakt, og særlig når det gjelder asylsaken. Avslaget oppleves som vilkårlig og urettferdig, og de stiller seg gjennomgående uforstående til på hvilket grunnlag asylinstitusjonen gir opphold. Papirløse migranters fremtid i Norge er uviss. Det preger også deres hverdagsliv, eller som informanten Gebriel så beskrivende sa; «Jeg er her nå, morgendagen vet jeg ikke, jeg håper».

This paper is about everyday life as an undocumented migrant. Its background is both a personal interest in undocumented migrant’s situation, as well as a professional ethical motivation to visualize knowledge from vulnerable groups. The aim of the study is to illuminate the dialectic between undocumented migrant’s everyday life and Norwegian society. The thesis is intended to capture this; How do undocumented migrants describe and understand their everyday life in Norwegian society? The empirical data consists of life interviews with three men and two women living in Oslo as undocumented migrants. All recruited from The Health center for undocumented migrants. The theoretical perspective is intended to illuminate the relation between the individual and society. Excerpts from Becker’s theory of deviation, Goffman’s perspective on identity and stigma, Bourdieu’s thoughts about embodiment and elements from symbolic interactionism are used. So is theory about otherness and marginalization, postcolonialism and the nation’s boundaries. Undocumented migrants tend to get negatively labeled as «illegal and criminal». Aspects from Paulo Freire’s pedagogy of the oppressed are used to show how the informants address this. The analysis consists of four themes; 1) Insight into a hidden everyday life, 2) Undocumented migrants and the Norwegian society, 3) Opportunities to get help and support and 4) Perspectives on Norway as an asylum country. The informants, in varying degree, consider themselves «outside» the society they live in. Outside the possibilities are few, and you have to find other ways to meet your needs than the welfare state. The help they receive is to a small extent based on rights, and is highly variable. There are major differences between the informants, which may represent an axis from total dependence to relative independence. Legitimate work emerges as the single most important factor for best handling the situation, and acts as a gateway to other benefits and opportunities. Their stories are characterized by powerlessness, especially regarding their asylum case. The rejection is perceived as arbitrary and unfair, and they find it hard to understand on what grounds the asylum institution grants residence. Undocumented migrant’s futures in Norway are uncertain. This also reflects their daily lives, or as Gebriel said; «I am here now, tomorrow I don’t know, I hope».