I møtet mellom materialitet og mening : en undersøkelse av rådende holdninger og fremtidige perspektiver til faget kunst og håndverk

Abstract

During my study in Teacher Training of Design, Art and Crafts I lacked a more critical, exploring and reflecting approach towards the visual culture that plays an important role in our everyday life. In the practical periods these aspects seemed lost to the focus on the material and the technical production of it. This laid to the foundation of several questions which motivated this project. Which attitudes could have supported this rather narrow approach to art, design and craftmenship as disciplines? How can we create a new understanding which can contribute to new perspectives of the teaching of art? And which can argue for the future of Design, Art and Crafts as a profession in the Norwegian school. Through this project I want to plant a seed to a new discussion, by creating new alternatives to the dominating approach to the field. With Norman Fairclough’s critical discourse analysis as a tool, it is apparent how the book Fagdidaktikk for kunst og håndverk (Nielsen, 2009) has a materialistic focus as the basis for learning. This focus can also be found in the field in general. With Faircloughs method I could deal with the didacticall how-aspect of the project using other social and cultural theory. Other perspectives to the teaching of art show how qualities such as research, questions, critics, and theme can work as a basis for teaching. This is how I have mapped ”materialistic focus” and ”meaning” as two different conceptions towards learning in the education of art. Arthur C. Danto’s and Jacques Rancière’s theories of contemporary art both require and are dependent on a meeting between materialistic focus and meaning in order to communicate the art. A teaching of art which requires a critical, exploring, and reflecting approach – the approach I lacked in the education – enables such a meeting.

I Faglærerutdanning for kunst og håndverk savnet jeg en mer kritisk, utforskende, og reflekterende tilnærming til den visuelle kulturen som jeg selv omga meg med til daglig. Dette hadde forsvunnet i de praktiske periodenes fokus på materialet, og den tekniske produksjonen av det. Dette ble grunnlaget for flere spørsmål som har motivert denne undersøkelsen. Hvilke holdninger var det som kunne ligge til grunn for denne snevre tilnærmingen til kunst, design og håndverk som disipliner? Hvordan skal en skape nye holdninger som kan gi nye perspektiver til undervisningen, som også kan være argumentasjon for faget kunst og håndverk i fremtiden? I oppgaven vil jeg forsøke å skape en spire til ny diskurs, ved å skape alternativer til rådende holdninger i kunst og håndverksfaget. Med Norman Faircloughs kritiske diskursanalyse som verktøy tydeliggjøres et fokus på materialitet som utgangspunkt for læring i boken Fagdidaktikk for kunst og håndverk (Nielsen, 2009). Disse holdningene var også utbredt i kunst og håndverksfeltet ellers. Gjennom Faircloughs metode kunne jeg behandle det fagdidaktiske hvordan-aspektet i oppgaven ved bruk av annen sosial og kulturell teori. Andre perspektiver til kunstundervisning viser hvordan kvaliteter som research, spørsmålet, kritikken, og temaet også kan være utgangpunkt for læring. Slik har jeg kartlagt retningene ”materialitet” og ”mening” som to holdninger til læring i ”kunstundervisning”. Arthur C. Danto og Jacques Rancières forestillinger om samtidskunsten både fordrer og er avhengig av et møte mellom materialitet og mening for å formidle. Kunstsundervisning som fordrer den kritiske, utforskende, og reflekterende tilnærmingen til læring, som jeg hadde savnet i utdanningen, muliggjør også et slikt møte.