Leve sammen : en studie av hverdagslivet i et sosialterapeutisk botilbud for mennesker med utviklingshemming.

Abstract

Bo- og arbeidstilbud for mennesker med utviklingshemming er av stor betydning for å sikre likeverdige levekår og grunnleggende menneskerettigheter. Sosialterapeutiske botilbud, som alternativ til offentlige botilbud, tilbyr et omfattende og variert bo- og arbeidstilbud med utgangspunkt i en antroposofisk omsorgsideologi. Erik Allardts behovsrettede teori om levekår er et fruktbart analyseverktøy for å undersøke og vurdere vesentlige trekk ved den antroposofiske omsorgsideologien, som ligger til grunn for sosialterapeutiske botilbud for mennesker med utviklingshemming. Studien viser at det er mulig å skape et botilbud som tar hensyn både til behovet for å være et selvstendig individ med en egen privatsfære, konkretisert med egen leilighet, samtidig som man setter verdien av et fellesskap høyt. Den antroposofiske omsorgsideologien som er virksom i hverdagslivet på botilbudet som er studert, synes å harmonere med Allardts teori om de ulike behov for omfattende materielle ressurser, sosiale relasjoner og aksept for den man er i nærmiljøet rundt. Deltakende observasjon som metode gir utfyllende beskrivelser av hverdagslivet i et botilbud for mennesker med utviklingshemming. Metoden gir rom for å fange opp både de subjektive meninger den enkelte informant med utviklingshemming kommuniserer i og om sin hverdag, i tillegg til den sosiale sammenheng ytringene skjer i. Studien av et sosialterapeutisk botilbud antyder at beboernes egen oppfatning av sin hverdag fremstår som meningsfull og alminnelig med jobb, venner og fritid. At det er fem boliger nært tilknyttet hverandre både fysisk og sosialt gir seg uttrykk i at beboerne synes å oppfatte det som naturlig å være sammen med andre mennesker med spesielle behov. Omtanke for hverandre og for de små øyeblikkene i hverdagen er kvaliteter som synes spesielt viktige for beboernes liv ved dette botilbudet. Mange av beboerne har levd det meste av sine liv ved dette botilbudet. Historien om dette stedet viser til dels store endringer i personalsammensetningen, de daglige rutiner og nye organisatoriske retningslinjer som er nødvendige for å drive et botilbud for mennesker med utviklingshemming. Det virker allikevel som man har fastholdt og pleier den antroposofiske grunntanken for arbeidet, og de rytmene og ritualene som preger hverdagen synes naturlige da beboerne selv fremstår som de egentlige kulturbærerne ved institusjonen.

Housing and employment for people with developmental disabilities is of great importance to ensuring equal living conditions and basic human rights. Social therapeutic housing communities as an alternative to public housing, offers extensive and varied housing and employment, based on an anthroposophical care ideology. Erik Allardts need - oriented theory of living conditions is a fruitful analytical tool to examine and assess the significant features of the anthroposophical care ideology as the basis for social therapeutic housing for people with developmental disabilities. The study shows that it is possible to create a housing that takes into account both the need to be an independent individual with her own apartment, while placing high value on the subject of community. The anthroposophical care ideology that is at work in everyday life in this housing community seems to harmonize with Allard's theory of the different human needs; appropriate material resources, social relations and an acceptance of who you are in the surrounding community and society. Participatory observation as a method provides detailed descriptions of everyday life in a housing community for people with developmental disabilities. The method allows a capturing of both the subjective opinions of each informant with developmental disabilities express in and about her life, in addition to the social context in which these statements is given. The study of a social therapeutic housing community suggests that the residents' own perception of their daily life appear to be meaningful and normal with work, friends and leisure time. That there are five houses closely associated with each other both physically and socially, manifests itself in the fact that the residents seem to perceive it as natural to be with other people with special needs on a daily basis. Caring for each other and for the small moments of everyday life are qualities that seem especially important for residents who lives in this accommodation. Many of the residents have lived most of their life in this community. The story of this place shows some major changes in personnel composition, the daily routines and new organizational guidelines to operate a housing community for people with developmental disabilities. This being said, it seems they have maintained and nurtured the anthroposophical caring ideology underlying the work, and the rhythms and rituals that characterize everyday life seems natural as it is the residents themselves whom appear to be the true culture bearers of the institution.