Brukermedvirkning i familiebehandling : med Klient- og resultatstyrt praksis (KOR) som eksempel

Abstract

Temaet i denne oppgaven er om brukermedvirkning i familiebehandling med Klient- og resultatstyrt praksis (KOR) som eksempel. Målet for prosjektet har vært å få frem mer kunnskap om hvordan bruk av KOR kan være nyttig for å fremme bedre samarbeid og brukermedvirkning i familiebehandling i en barne- og ungdomspsykiatrisk kontekst. Oppgaven bygger på en kvalitativ undersøkelse i form av fokusgruppeintervjuer med terapeuter som jobber med familiebehandling av barn og unge og deres familier. Fokus har vært å undersøke familieterapeuters holdninger til samarbeid og deres forskjellige erfaringer med å bruke KOR i familiebehandling. Forskningsspørsmålene har også vært knyttet til terapeuters refleksjoner på forandring av egen praksis og klient -og terapeutforholdet i et makt- og samfunnsperspektiv. Det redegjøres først for begrepet Brukermedvirkning, kontekst og relevans. Videre introduseres KOR med bakgrunn, teori og praktisk anvendelse. Deretter gis en oversikt over de mest aktuelle retningene og metodene som ligger til grunn for familiebehandling. Fokus er i et samarbeids- og et brukermedvirkningsperspektiv. Bourdieus teorier brukes som en overbyggende teori for å se brukermedvirkning og KOR i et samfunnsperspektiv. Dette med bakgrunn i at selv om brukermedvirkning er lovbestemt er det mye som tyder på at forandring skjer langsomt når det skal omsettes til handling i behandlingspraksis. Funnene viser at terapeuter som bruker KOR finner det som et godt hjelpemiddel til å omsette brukermedvirkning i praksis. Terapeutenes erfaringer er også at det er et godt hjelpemiddel i familiebehandling mht. at alle familiemedlemmers perspektiver lettere blir ivaretatt. Videre viser deres erfaringer at når KOR brukes kan de møte andre holdninger i systemet, der klientenes perspektiver ikke blir så godt ivaretatt. Terapeutenes erfaringer viser også at det er en prosess å forandre sin praksis selv om man har et ønske å gjøre dette. Med hjelp av Bourdieus praksisteori analyseres hvordan sosiale og kulturelle maktforhold fortsatt opprettholdes, men at forandring er mulig. KOR kan ses som et eksempel på dette.

The theme of this task relates to the use of client participation in family therapy using “Client directed outcome informed Therapy” (CDOI) as an example. The objective of the project has been to develop increased knowledge as to how CDOI can enhance client participation in family therapy within a child and youth psychiatric context. The task centres on a qualitative analysis in the form of focusgroup interviews with therapists who work with family therapy of children, youths and their families. The focus has been to capture the family therapist’s attitude to co-operation and their various experiences with the use of CDOI in family therapy. Some of the research enquiries are tied to the therapist’s reflections about changing their own practices embracing a client-therapist relationship within a power and sociological perspective. The concept of client participation is firstly addressed together with its context and relevance. Later CDOI is introduced with its background and practical usage. This is followed by an overview of the directions and methods available for family therapy. The focus is maintained on a cooperation and client participation perspective. Bordieus theory is used as an applied theory to view client participation and CDOI in a society perspective. Even with the knowledge that client participation is mandatory by law, there are many indications that the change is slow as far as it comes to implementation into actions in treatment practice. Findings show that therapists who use CDOI find it to be a good implement to achieve client participation in practice. The therapists also report that it a good tool in family therapy with respect to that all family members’ perspectives are easier maintained. Further, their experiences show that when CDOI is used, they can discover other attitudes in the system where the client’s perspectives are not well taken care of. The therapists’ experiences exhibit that it is a process to alter ones own practices even when there is a wish to do so. With the aid of Bourdieus’ practice theory one can analyze how social and cultural power relationships still survive, but that change is possible. CDOI can be viewed as an example of this.