Familieterapeutens personlige historier og erfaringer i familieterapi : på jakten etter X- files

Abstract

Denne masteroppgaven handler om bruken av personlige historier og erfaringer i en familieterapeutisk kontekst, et fenomen som i faglitteratur omtales som «self-disclosure». Forbindelsen mellom det personlige og det profesjonelle i terapikontekst har fått noe mer interesse i den siste tiden, men er fortsatt lite definert, beskrevet og forsket på. Familieterapi/systemisk teori har tradisjonelt sett fokusert lite på terapeuten «som person» - med sine personlige historier og erfaringer - til tross for at betydningen av terapeuten som en viktig faktor for behandlingseffekten er oftere og oftere understreket i psykoterapiforskningen. Det er kun de siste årene at terapeutens rolle i samspillet med klienten har blitt mer fokusert på i familieterapifeltet. Det ble lagt vekt på «samarbeidende praksiser» og på maktforholdet i terapirommet. Transparency og self-disclosure ble sett på som en måte å nærme seg idealet om samarbeid og likevekt mellom terapeut og klient. Til tross for at det har blir brukt elementer av selvavsløring i blant annet reflekterende team, dialogbasert tilnærming og narrativ terapi, finnes det svært få beskrivelser av på hvilken måte, når og hvilke historier man kan fortelle fra eget liv i familieterapi. Jeg har i denne oppgaven valgt å se på betydningen av familieterapeutens bruk av de personlige historier og erfaringer i familieterapi. Jeg valgte å fokusere på hvilke historier og erfaringer fra eget liv som familieterapeutene bruker i familieterapi, om de gjør det, og eventuelt når i samtalen med klientene de trekker frem de personlige historiene. Jeg ønsket å se på betydningen de tillegger det å dele disse historiene/erfaringene med klientene. Gjennom en analyse av intervju med syv familieterapeuter har jeg fått frem erfaringsbasert kunnskap om dette fenomenet. Informantenes svar ser jeg på som et viktig bidrag til utvidelsen av kunnskapsbasen om fenomenet og som et grunnlag for teori som er fundert i familieterapeutiske praksiserfaringer. Ikke minst er de et viktig bidrag for klinisk familieterapeutisk arbeid der svarene gir noen retningslinjer for når man deler personlige historier, hvilke historier som deles, og på hvilken måte historiene kan deles i terapikonkteksten.

This study focuses on the family therapist’s use of personal stories and experiences in the context of family therapy, the phenomenon called ‘self-disclosure’. In the last years there has been increasing focus on and interest in the connection between the therapists’s personal and professional life. However, the subject is still sparsely defined, described and explored. In family therapy theories and systemic practice there has been traditionally little focus on the ‘therapist as a person’- with his/her personal stories and experiences - despite the fact that the importance of the therapist as person - as an important factor for therapy outcome is commonly underlined in psychotherapy research. It is just during the recent years that the importance of the therapist in the interaction with the client has been highlighted in the field of family therapy. Ideas of “collaborative practice” as well as issues concerning powerrelations in the therapy context have been emphasized. Transparency and self-disclosure has been seen as the way to approach the ideal of collaboration and equilibrium between the therapist and the client. Despite the fact that elements of self-disclosure have been practiced in for example the reflecting team, dialogue based approach and in narrative therapy, there are still uncertainties regarding how, when, and what kind of stories from the therapists life it is appropriate to use in a family therapy context. In this study I have chosen to focus on what kind of importance it does have in family therapy to tell stories and share experiences from the therapists own life. My focus is on the kind of stories and experiences family therapists share in the therapy context and when they do it. My intention was to investigate the meaning of sharing stories. Through the analysis of interviews with seven family therapists I have gained “experience based” knowledge about this phenomenon. The answers and reflections of informants in my project are important contributions to the knowledge base of this phenomenon and they may constitute the basis for a new theory. Not the least they can be an important contribution to clinical practice in family therapy, that can provide some guidelines for when it is appropriate to share personal stories, what kind of stories that can be shared, and finally, in which ways they may be shared with clients.