Show simple item record

dc.contributor.advisorRugkåsa, Jorun
dc.contributor.advisorSagbakken, Mette
dc.contributor.authorHäikiö, Kristin
dc.date.accessioned2021-03-03T09:25:51Z
dc.date.available2021-03-03T09:25:51Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.isbn978-82-8364-284-1
dc.identifier.isbn978-82-8364-294-0
dc.identifier.issn2535-471X
dc.identifier.issn2535-5454
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10642/9829
dc.description.abstractBackground: Care policies worldwide aim to control care expenses and provide more care in peoples’ homes, increasing the importance of informal care and the role of family carers’. This Ph.D. project aims to better our understanding of family carers’ perspectives on care provision to older people living with dementia, and how the interplay between health services and informal carers may be enhanced to improve care provision. Method: The study followed an exploratory sequential mixed method design: Substudy 1 was based on in-depth, semi-structured interviews of 23 family carers for older people living with dementia, to explore experiences with care provision. Transcribed interviews were coded and analyzed in four steps, informed by hermeneutics, phenomenology, and thematic analysis. Building on findings from Substudy 1, Substudy 2 comprised a quantitative survey in a larger sample of 188 family carers. Results were analyzed using descriptive statistics, and multiple linear regression models were used to test assumptions that health literacy could predict carer burden, health-related quality of life, and time spent on informal care. Results: Analysis of the interviews highlight how family carers may identify care needs unmet by health services, and indicate four preventive practices employed in their care, aiming to prevent physical, emotional, economic, and relational harm. In interactions with health services, family caregivers resort to two broad involvement strategies: (1) being “the hub in the wheel”, through conciliatory co-ordination; and (2) “getting the wheel rolling”, using purposeful and assertive acts to improve leverage. Both strategies have costs and benefits, and use depends on available personal resources. The survey participants displayed high levels of health literacy, a partially trainable personal resource. Regression analyses indicate that higher health literacy was associated with lower carer burden, higher healthrelated quality of life, and less time spent on informal care. Conclusion: Family cares can be valuable resources in care provision for older people living with dementia, adding important perspectives on safety and quality of care, and facilitating co-ordination and utilization of resources. Strong partnerships between formal and informal care may benefit from awareness of interaction challenges, including involvement strategies; differences in perspectives and motivations, including preventive practices; and differences in personal resources, such as different levels of health literacy.en
dc.description.abstractBakgrunn: Da mange land forsøker å begrense utgifter til helsetjenestene ved å tilby flere tjenester hjemmet, blir pårørende stadig viktigere for omsorgen som gis. Denne studiens formål var å komme til en bedre forståelse for pårørendes perspektiver på demensomsorgen og forstå hvordan helsetjenestene og pårørende, sammen, kan forbedre demensomsorgen. Metode: Utforskende, sekvensiell, blandet metode ble brukt, bestående av 23 dybdeintervjuer (delstudie 1), hvor resultatene ble brukt til å designe en spørreundersøkelse som ble sendt til en større gruppe pårørende (delstudie 2). En semistrukturert intervju-guide ble brukt i 23 intervjuer , på et utvalg bestående av maksimal variasjon av erfaringer, hvor pårørendes erfaringer med demensomsorgen ble utforsket. Fire stegs utforskende analyse, inspirert av hermeneutikk, fenomenologi og tematisk analyse ble gjennomført. Resultatene bidro til å identifisere variabler og generere hypoteser til spørreundersøkelsen som ble sendt ut til et større utvalg, bestående av 188 pårørende. Resultatene ble analysert med beskrivende statistikk og multippel lineær regresjon. Analysenes formål var å teste om helsekompetanse kunne predikere pårørendebyrde, helserelatert livskvalitet og tid brukt på uformell omsorg. Resultater: Funnene indikerer at pårørende kan påpeke omsorgsbehov som ikke blir tilstrekkelig møtt av helsetjenestene. Pårørendes bidrag kan forebygge fysisk, emosjonell, økonomisk og relasjonell skade på omsorgsmottakeren. Mange pårørende er involvert i omsorgsutøvelsen, og to strategier for involvering ble identifisert: 1) være «navet i hjulet», og 2) holde hjulet i gang. Strategiene ble brukt ulikt og medførte ulike kostander og gevinster. Ulikhetene var delvis som følge av ulike personlige ressurser. Utvalget i spørreundersøkelsen hadde et høyt nivå av helsekompetanse og regresjonsanalyser viste at høyt nivå av helsekompetanse, som er ansett som en personlig ressurs, var assosiert med lavere pårørendebyrde, høyere helserelatert livskvalitet og mindre tid brukt på omsorgsoppgaver. Konklusjon: Pårørende kan være verdifulle ressurser i demensomsorgen. De tilfører perspektiver på sikkerhet og kvalitet på omsorgen og kan bidra til bedre ressursutnyttelse. Et sterkt partnerskap mellom pårørende og helsetjenestene er nødvendig, men forutsetter en oppmerksomhet på utfordringer knyttet til interaksjon og ulikhet i perspektiver og ulike personlige ressurser hos ulike pårørende.en
dc.description.sponsorshipThe research presented in this thesis was conducted at the Health Services Research Unit (HØKH) at Akershus University Hospital from 2017 to 2020. It was financed by the Norwegian Research Council (grant no. 256431) as a part of the study “How Can We Contribute to Better, Safer, and More Cost-Effective Pathways for Older People?”.en
dc.language.isoenen
dc.publisherOsloMet - Storbyuniversiteteten
dc.publisherOsloMet - Oslo Metropolitan Universityen
dc.relation.ispartofseriesOsloMet Avhandling 2021;Nr 5
dc.rightsAttribution-ShareAlike 3.0 United Statesen
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/us/*
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Geriatri: 778en
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Samfunnsmedisin, sosialmedisin: 801en
dc.subjectCare policiesen
dc.subjectFamily carersen
dc.subjectOlder peopleen
dc.subjectDementiaen
dc.subjectHealth servicesen
dc.subjectCare provisionen
dc.titleFamily carers’ perspectives on care for older people living with dementia: interactions and involvement with health services, and the role of health literacyen
dc.typeDoctoral thesisen
dc.typePeer revieweden
dc.description.versionpublishedVersionen


Files in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record

Attribution-ShareAlike 3.0 United States
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-ShareAlike 3.0 United States