| dc.description.abstract | Bakgrunn:
Et av sykepleierens ansvarsområder er å lindre lidelse. Smerter er en form for lidelse som mange pasienter
opplever, ikke minst i forbindelse med gjennomføring av prosedyrer. Som sykepleier har man unike
muligheter til å forebygge og lindre disse akutte og prosedyrerelaterte smertene. Ofte er det smertestillende
legemidler som brukes for å lindre smerte, mens en del av de ikke-medikamentelle metodene er mindre
kjente.
Hensikt:
Målet med denne oppgaven er å finne ut mer om hvordan sykepleier kan bruke ikke- medikamentelle
intervensjoner for å lindre akutte, prosedyrerelaterte smerter hos voksne pasienter. Temaer som utforskes
inkluderer hvilke vurderinger som bør gjøres ved valg av metode, praktisk gjennomførbarhet, ressursbruk,
og ikke minst hvilke effekter intervensjonene har.
Metode:
Litteraturstudie. Gjennom systematiske søk i helsefaglige databaser har jeg funnet forskningsartikler som
jeg har gått gjennom og sammenfattet. Disse resultatene, sammen med annen faglitteratur, er brukt til å
diskutere de ovennevnte spørsmålene.
Resultater:
Ikke-medikamentell smertelindring tilbyr et mangfold av teknikker, hvorav mange er lite ressurskrevende.
Forekomsten av bivirkninger er tilsynelatende lav. Metoder som virker lovende med tanke på
smertereduksjon er ulike former for distraksjon, samt fremkalt hoste ved kortere prosedyrer. Metoder som
baserer seg på avspenning har mer usikker effekt på smertereduksjon, men kan være egnet til å støtte
pasientens evne til å håndtere smertene.
Konklusjon:
Ikke-medikamentelle intervensjoner fremstår som en viktig del av multimodal smertebehandling, og kan
med fordel brukes som eneste intervensjon ved enkelte korte prosedyrer, eller i tillegg til analgetika ved
sterkere smerter. | |
