dc.description.abstract | Introduksjon: Identifisering av hypotermi er viktig for å iverksette tidlig profylakse og korrigering av nedkjøling.
Hvordan ambulansepersonell måler temperatur og hvilket utstyr som er tilgjengelig varierer i Norge. Formålet
med dette litteraturstudiet er å undersøke nøyaktigheten til målingene fra rektale-, epitympaniske og infrarøde
øretermometre og hvordan vind og kulde påvirker disse.
Metode: Systematiske søk i databasene Medline, Swemed+, CINAHL og manuelle søk i litteraturlister til
relevante studier gav 8 artikler fra 2010-2017 som er inkludert i oppgaven. Nøyaktigheten til rektaltemperatur
med probe (Trek), øretemperatur med probe (Tepi) og ved infrarød måling (Tir) ble sammenlignet med
hverandre.
Resultat og diskusjon: Sammenligningen av studiene viser at infrarøde termometre er nøyaktige inhospitalt,
men lar seg lett påvirke av kulde og vind prehospitalt. Rektal termometri viser 0,4-1,5ºC høyere temperatur enn
kjernetemperatur, er upraktiske ved traumer og er forsinket ved endringer i kjernetemperatur. Epitympanisk
termometri gir mulighet for kontinuerlig måling, men viser temperaturer 0,9-1,5ºC lavere enn
kjernetemperaturen. I tillegg kan målingene bli påvirket av kulde og vind.
Konklusjon: Termometrene ambulansetjenesten bruker i dag er unøyaktige ved prehospital bruk. Dette burde
ikke stå i veien for at målinger utføres, men ambulansepersonellet må ta i betraktning at termometeret ikke
gjenspeiler pasientens faktiske kjernetemperatur. Ytterligere forskning er nødvendig for å bekrefte funnene i
oppgaven. | |