Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorLøyland, Borghild
dc.contributor.authorSmilden, Anders
dc.contributor.authorWillumsen de Haas, Helene
dc.date.accessioned2019-02-13T08:36:06Z
dc.date.accessioned2020-08-28T06:30:39Z
dc.date.accessioned2021-04-29T10:45:52Z
dc.date.available2019-02-13T08:36:06Z
dc.date.available2020-08-28T06:30:39Z
dc.date.available2021-04-29T10:45:52Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/20.500.12199/1288
dc.descriptionBachelor i Sykepleie
dc.description.abstractHensikt: Per 1. mai 2018 (Nasjonalt kompetansetjeneste, ROP) finnes 17 FACT-team og 8 ACT-team i Norge. Flere team er under etablering, og det er et ønske fra helsemyndighetene om at flere team opprettes. Assertive Community Treatment (ACT) er en modell for å gi oppsøkende, samtidige og helhetlige tjenester til mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Den har vist gode resultater, blant annet i Norge. Flexible Assertive Community Treatment (FACT) er en tilpasning av ACT-modellen. Oppgaven er relevant for oss som kommende sykepleiere ettersom sykepleiere har en sentral rolle i slike team. Med denne oppgaven ønsker vi å finne ut av om ACT- og FACT-team er så revolusjonerende som flere beskriver, eller om dette er ”keiserens nye klær”, et nytt format på noe som allerede har vært utprøvd tidligere. Problemstilling: ”Hva er ACT-team og hva er FACT-team og på hvilken måte kommer dette pasientene til gode?” Metode: Vi har valgt å bruke en litteraturstudie basert på pensumlitteratur, selvvalgt litteratur og forskning. Oppgaven er bygget på pensumlitteratur, annen litteratur og ni selvvalgte forskningsartikler. Resultat: Vi har anvendt ni forskningsartikler for å kunne svare på problemstillingen vår i kapittelet om drøfting. Forskningsartiklene vi har valgt tar utgangspunkt i pasientenes, brukernes, de pårørendes eller myndighetenes erfaringer med ACT- og FACT-team. Dette drøftes avslutningsvis opp mot hvordan teamenes arbeid kommer pasientene til gode. Konklusjon: Vi har i denne oppgaven drøftet hva ACT- og FACT-team er, og hvordan arbeidet i slike team kommer pasienten til gode. Vi kan konkludere med at tjenesten hjelper pasientene til økt sosial funksjon. De opplever at de får hjelp til praktiske og hverdagslige problemer. Forskningen forteller tjenesten har liten funksjon når det kommer til bedring av sykdom og hverdagslig funksjon. Innføring av tjenesten er derimot helt i tråd med samhandlingsreformen og dette kan bli sett på som et insentiv til hvorfor tjenesten innføres i så stor grad.
dc.language.isonb
dc.publisherOsloMet - storbyuniversitetet
dc.subjectAssertive Community Treatment
dc.subjectACT
dc.subjectFlexible Assertive Community Treatment
dc.subjectFACT
dc.subjectPsykisk helsevern
dc.subjectOppsøkende helsetjenester
dc.titleACT og FACT : hva er ACT-team og hva er FACT-team og på hvilken måte kommer dette pasienten til gode?
dc.typeBachelor thesis
fagarkivet.source.pagenumber38


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel