SJÅ MEG! : barn som pårørande

Abstract

Bakgrunn for oppgåva: Som sjukepleiar vil ein møte barn på alle avdelingar; på barneavdeling, sysken av barn som er sjuke og på vaksenavdeling der barn er pårørande. I følgje Torvik og Rognmo (2011) var det i 2011 om lag 410 000 barn som levde med ein eller to foreldre med psykisk liding. Av desse hadde 260 000 av dei foreldre med såpass alvorleg psykisk helseproblem at det fekk konsekvensar for omsorgssituasjonen til barna. Problemstilling: Korleis kan sjukepleiar bidra til å ivareta barn som pårørande på psykiatrisk avdeling? Metode: Denne oppgåva er gjennomført ved bruk av litteraturstudium som metode. Litteraturstudiet er basert på seks artiklar. Fem kvalitative og ein kvantitativ. Resultat: Det viser seg at barn som pårørande er sårbare og utsette. Først og fremst har dei behov for å bli sett og bli tatt på alvor. Dei har stort behov for samtale og informasjon, men får ikkje dekka dette behovet. Det viser seg også at samtale med barn gir auka forståing for situasjonen dei står ovanfor. Diskusjon: Resultata er diskutert opp mot litteratur og Kari Martinsen sin omsorgsetikk.