| dc.description.abstract | Bakgrunn: Ensomhet og mangel på omsorg i helsevesenet er et faglig og samfunnsrelevant tema som vekker stor oppmerksomhet. Sykepleieren har plikt til å ivareta pasientens behov for helhetlig omsorg og bidra til å lindre lidelse. Omsorg innebærer en stor grad av personlig involvering. Det er derfor av interesse å få kunnskap om hvilken betydning en omsorgsfull relasjon har for å lindre ensomhet. Problemstilling: Hvordan kan sykepleieren gjennom en omsorgsfull relasjon bidra til å lindre ensomhet? Metode: Oppgaven er en litteraturstudie. Relevant pensumlitteratur, selvvalgt litteratur og vitenskapelige artikler relatert til ensomhet, omsorg og relasjon i sykepleie belyser problemstillingen. Resultater og diskusjon: Ensomhet er en iboende grunnstruktur i menneskets liv som kan oppleves både som god og smertefull. Begrepet er sosialt uønsket og forbundet med skam. Forskning peker på betydningen av å fange opp tegn på at pasienten lider av ensomhet, slik at sykepleieren kan gripe inn med veiledning og støtte. Gjennom sykepleierens holdninger og i praktiske handlinger, kan hun etablere en tillitsrelasjon. I den hjelpende samtalen kan hun bekrefte pasientens opplevelse av ensomhet, gi ham tid og rom til refleksjon og motivere ham til å se nye muligheter. En helhetlig forståelse er at å lindre pasientens ensomhet i en omsorgsfull relasjon, innebærer å bevare pasientens verdighet. | |
