| dc.description.abstract | Bakgrunn: Å leve med en sykdom, kan være vanskelig å mestre for barn. Barn er i utvikling og studier viser at barn som er somatisk syke har høyere risiko for å utvikle psykisk sykdom som eldre (Reinfjell, Vikan og Diseth, 2014). Jeg vil se nærmere på barnets mestringsstrategier, lover og regler som gjelder for barn på sykehus og sykepleiers rolle i møte med barn på sykehus, men og hva sykepleier blir forventet av hos barnet. Jeg vil og se nærmere på barnets opplevelse av traumer og hvordan man kan unngå dette. Sammen har dette dannet grunnlaget for min problemstilling som er ”Hvordan kan sykepleier bidra til mestring hos barn innlagt i sykehus for å unngå traumatisering?” Hensikt: Hensikten med studien min er å se på barnets behov for mestring på sykehus og hvordan barnet mestrer en sykehushverdag, samt hvordan bidra til mestring, for å bedre sykepleiers praksis i møte med barn og unngå traumatisering. Metode: En systematisk litteraturstudie basert på relevant teori og 5 forskningsstudier, derav 4 var kvalitative og 1 kvantitativ Resultat: Sykepleier spiller en stor rolle i sykehushverdagen til barn. Sykepleier skal inneha mange egenskaper som barnet synes er viktig, samt at sykepleier skal bistå i å finne nye mestringsstrategier men og bygge oppunder de mestringsstrategiene barn allerede har for å unngå traumatisering på sykehus. Barn har behov for informasjon ved innleggelse på sykehus, og denne informasjonen må tilrettelegges utfra utviklingsnivå, men og barnets behov for informasjon. Barnets naturlige behov for lek, blir ansett som en mestringsstrategi. Konklusjon: Ved å bygge oppunder og hjelpe til å finne nye mestringsstrategier, vil barnet oppleve sykehushverdagen og prosedyrer/operasjoner de skal gjennom som mindre traumatiserende. | |
