| dc.description.abstract | Bakgrunn for oppgaven: Jeg har jobbet i hjemmesykepleien i flere år, og sett at underernæring er en vanlig utfordring. Rundt 78000 mottak hjelp fra hjemmesykepleien. Ca. 10% av disse anslås å være underernært. Samtidig tyder en studie fra to Norske bydeler på at 46% av de i hjemmesykepleien er eller står i fare for å bli underernært. Pasienter med demens er en ekstra utsatt gruppe, fordi de blant annet kan glemme å spise. Derfor tar denne oppgaven utgangspunkt i underernærte eldre demente Problemstilling: ”Hva kan sykepleier i hjemmesykepleien gjøre for å forhindre underernæring av pasienter med demens?” Metode: Bacheloroppgaven er et litteraturstudie. Tre av forskningsartiklene fant jeg i databasene Chinal og Medline. I tillegg fant jeg tre forskningsartikler i bladet sykepleien under kategorien forskning. Resultat: Sykepleieren trenger kunnskap om risikofaktorer for underernæring og sammensetning av måltider. Ved få ansatte skapes god relasjon, som virker positivt på ernæringsstatusen. Vi ser at kartlegging og veiing er helt sentralt for å følge med på ernæringsstatusen. Videre må spisesituasjonen tilrettelegges med medspising og et hyggelig spisemiljø. Diskusjon: Det finnes mange tiltak for å forhindre underernæring. Dessverre er det begrensede ressurser og man må prioritere. | |
