Mestring av kritiske hendelser

Abstract

Bakgrunn: ambulansepersonell kan til stadighet stå ovenfor kritiske hendelser. Eksponering for slike hendelser kan resultere i blant annet posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og utbrenthet. For å takle kritiske hendelser tyr personellet til en rekke mestringsstrategier. Det har blitt kartlagt noen hensiktsmessige og andre mindre hensiktsmessige strategier, men forskningen på dette feltet er begrenset og flere studier er preget av metodiske svakheter. Det er et behov for å forske videre på hvilke strategier som er nyttige etter eksponering for kritiske hendelser, og det er enighet blant forskere om at dette feltet bør være gjenstand forskning som kartlegger utvikling over tid. Mål: denne prosjektbeskrivelsen har til hensikt å beskrive en gunstig fremgangsmåte for å kartlegge mestringsstrategier blant ambulansepersonell i Norge. Prosjektet har til hensikt å identifisere hvilke mestringsstrategier som, over tid, bidrar til økning eller reduksjon av graden av posttraumatiske stressymptomer og utbrenthet. Forskningsdesign og metode: for å kartlegge forholdet mellom utbrenthet, posttraumatiske stressymptomer, bakgrunnsinformasjon og mestringsstrategier blant ambulansepersonell skal det gjennomføres en landsomfattende longitudinell spørreskjemaundersøkelse med tre måletidspunkt over 15 måneder. Spørreskjema skal distribueres til alt operativt ambulansepersonell i Norge. Forankring: dette prosjektet kan bidra til å identifisere hvilke mestringsstrategier som, med fordel, kan være til nytte for ambulansepersonell i etterkant av kritiske hendelser. I tillegg kan utbredelsen av utbrenthet og PTSS kartlegges med større sikkerhet. Prosjektet har til intensjon å bidra til bedre psykisk helse blant ambulansepersonell og dermed bidra til å opprettholde arbeidsdyktige ansatte i ambulansetjenesten i Norge.