| dc.description.abstract | Bakgrunn: Palliasjon er et fagfelt som vektlegger ivaretakelse av pasient og pårørende. Unge voksne i alderen 18-25 år er en lite synlig pårørendegruppe. Samtidig viser forskning at de ønsker å bli sett, anerkjent og involvert når en av deres nære er alvorlig syke.
Formål: Formålet med studien er å fremskaffe kunnskap om hvordan unge voksne som pårørende ivaretas ved livets slutt på sykehus. Prosjektets problemstilling er: Hvilke erfaringer har sykepleiere med ivaretakelse av unge voksne som er pårørende til kreftpasienter i livets sluttfase på sykehus?
Metode: Studien har et kvalitativt design. Det ble gjennomført 3 fokusgruppeintervju med til sammen 13 sykepleiere med erfaring i omsorg for kreftpasienter og deres pårørende ved livets slutt. Datamaterialet er analysert ved bruk av systematiske tekstkondensering, med en fenomenologisk tilnærming.
Resultat: Sykepleierne understreket betydningen av egen erfaring og mot for å støtte pasienter i å informere sine unge voksne pårørende om at livet gikk mot slutten. I tillegg beskrev de oppmerksomhet, tilgjengelighet og informasjon som sentrale for å skape trygghet hos de unge. Sykepleierne erfarte at blant annet utfordringer knyttet til tidspress, kontinuitet og samarbeid påvirket deres muligheter for pårørendeomsorg.
Konklusjon: Studien synliggjør at sykepleiere ønsker å ivareta den helhetlige omsorgen for pasient og deres unge pårørende. Videre belyser studien at sykepleieres oppmerksomme nærvær, tilgjengelighet og profesjonelle omsorg er nødvendige elementer for de unges trygghet og forutsigbarhet. Strukturelle forhold påvirker sykepleieres ivaretakelse av de unge. Kunnskap om disse forhold er nødvendig for å ivareta disse unge pårørende som skal miste en de er glade i. Studien viser at erfaringsbasert refleksjon hos sykepleiere øker kompetansen til å ivareta unge voksne som pårørende i palliativ omsorg.
Background: Palliative care is a field that emphasizes the care of both patients and their families. Young adults aged 18-25 are a less visible group of next of kin. However, research shows that they want to be seen, acknowledged and involved when a loved one has advanced cancer. Nurses providing end-of-life care face complex tasks that affect their ability to care for the caregivers in the hospital setting.
Purpose: The purpose of this study is to obtain knowledge about how young adults as next of kin are cared for at the end of life in hospital. Research question: What experiences do nurses have in caring for young adults as relatives of cancer patients at the end of life in hospital?
Method: A qualitative approach was employed to address the study`s research question. Three focus group interviews were conducted with 13 nurses experienced in caring for cancer patients and their relatives at the end of life. The data material was analyzed using systematic text condensation with a phenomenological approach.
Results: The nurses emphasized the importance of experience and courage in supporting patients to inform their young adult next of kin that life was going to an end. Additionally, they described attention, accessibility and information as crucial for creating a sense of security among young people. Nurses experienced that time constraints, lack of continuity and collaboration influenced their opportunities for caregiver support. The phase of life of young people, which often entailed studies from out of town, as well as a lack of requirements for follow-up in legislation for this age group, also affected the nurses’ care of the young relatives.
Conclusion: The study reveals that nurses want to safeguard holistic care for patients and their young relatives. Furthermore, the study highlights that nurses’ attentive presence, availability and professional care are essential to create security and predictability for young people. Structural factors affect nurses’ care of young people. Knowledge of these structural conditions seems necessary to safeguard young next of kin. The study indicates that nurses’ experience-based reflection increases their competence to safeguard young adults as next of kin in palliative care. | en_US |
