| dc.description.abstract | Bakgrunn: Dårlig kosthold og fysisk inaktivitet er store utfordringer for folkehelsen. Ungdommen er i en utviklingsfase hvor valgene de tar kan få konsekvenser for fremtidig helse. Sosiale medier spiller en betydelig rolle i ungdommens hverdag, men få studier forsker på unges fysiske helse og sosiale medier. Økt kunnskap og forståelse rundt dette kan være et viktig virkemiddel i det helsefremmende arbeidet.
Hensikt: Formålet med studien er å få økt innsikt i unges oppfatninger rundt helsefremming, i tillegg til å skaffe økt kunnskap om sosiale mediers betydning for videregående elevers helsefremmende valg og atferd.
Teoretisk forankring: Studien benytter empowerment som teoretisk forankring. Helsefremmende arbeid og helsekompetanse ble inkludert som sentrale perspektiver.
Metode: Det ble benyttet kvalitativ tilnærming i studien. Datamaterialet ble innhentet gjennom fire semistrukturerte fokusgruppeintervjuer med fem til ni deltakere i hvert intervju. Deltakerne var elever fra videregående skole. Analysen ble inspirert av Malteruds systematiske tekstkondensering.
Resultater: Deltakerne var reflekterte rundt helsefremmende valg, men mente disse valgene av og til kunne være vanskelige å gjennomføre. Sosiale medier hadde en stor påvirkning på deres hverdag, gjennom press, stress og sammenligning. Likevel kunne plattformene også være kilder til informasjon, inspirasjon og motivasjon. Mange av ungdommene var kritiske til det de så på sosiale medier, men flere uttrykte at de ble påvirket likevel.
Konklusjon: Studien viser at sosiale medier kan ha en ambivalent innflytelse på ungdommens helsefremmende valg. Det er viktig å øke unges helsekompetanse og oppmuntre til kritisk tenkning. Videre er det behov for mer forskning om sosiale mediers økende betydning for ungdommens helse.
Background: Poor diet and physical inactivity are major public health challenges. Adolescents are in a developmental phase where the choices they make can have consequences for future health. Social media play a significant role in the everyday life of adolescents, but few studies investigate the relationship between physical health and social media. Increased knowledge and understanding of this can be an important tool in health promotion work.
Aim: The purpose of the study is to gain increased insight into adolescents´ perceptions of health promotion, in addition to obtaining increased knowledge about the importance of social media for their health-promoting choices and behavior.
Theoretical framework: The study uses empowerment as the theoretical framework. Health promotion and health literacy were included as central perspectives.
Method: The study used a qualitative approach. The data was collected through four semi-structured focus group interviews, each consisting of five to nine participants from upper secondary school. The analysis was inspired by Malterud´s systematic text condensation.
Results: The participants had many reflective thoughts around health-promoting choices, yet they encountered difficulties in putting them into practice. Social media had a major impact on their everyday life, through pressure, stress, and comparison. Nevertheless, the platforms could also be sources of information, inspiration, and motivation. The participants voiced criticism towards the content they encountered on social media, but many acknowledged being influenced by it despite their reservations.
Conclusion: The study shows that social media can have an ambivalent influence on adolescents´ health-promoting choices. It is important to increase their health literacy and encourage critical thinking. Furthermore, there is a need for more research on the growing importance of social media for adolescents´ health. | en_US |
