| dc.description.abstract | Bakgrunn: Verdens helseorganisasjon har som mål å eliminere livmorhalskreft på verdensbasis gjennom vaksinering og mer effektive screeningstrategier. Introduksjonen av HPV-vaksinen vil medføre stor heterogenitet i risiko for å utvikle livmorhalskreft. Likevel er HPV-smitte og andelen kvinner som behandles for forstadier til livmorhalskreft økende. En persontilpasset risikobasert screeningmodell vil skreddersy anbefalinger til hver kvinne basert på den enkeltes risiko, og dermed redusere antall unødvendige livmorhalsprøver og frigjøre ressurser til kvinnene som er i størst risiko. For å sikre en vellykket implementering av slike omfattende endringer i Livmorhalsprogrammet, er det nødvendig å undersøke hvordan kvinner vil forholde seg til disse endringene.
Metode og design: Dette er en kvalitativ studie bestående av ti semistrukturerte intervjuer av kvinner i Livmorhalsprogrammets målgruppe. Datamaterialet er analysert ved bruk av tematisk analyse. Oppgavens teoretiske rammeverk er bygget på begrepet akseptabilitet, teori om helseatferd og helsekompetanse.
Resultater: Kvinnene viste stor grad av aksept til å vite sin risiko for livmorhalskreft. En persontilpasset, risikobasert screeningmodell ble oppfattet som tryggere og mer tillitsvekkende enn dagens modell. Særlig den helhetlige ivaretakelsen og økt kunnskap om egen helse ble beskrevet som positiv. Halvparten av kvinnene var usikre på om de ville fulgt anbefalingen om å øke screeningintervallet ved lav risiko. Kvinnene viste generelt høy grad av aksept til hyppig testing. Det å unngå alvorlig sykdom legitimerer det meste av screeningens ulemper og byrder for den enkelte kvinne. Kvinnene understreket at et risikobasert screeningprogram fordret grundig informasjon og veiledning om hva en slik risiko innebærer, særlig for de med høyest risiko.
Konklusjon: Studien viser til blandet respons om hvorvidt kvinnene ville fulgt de nye anbefalingene, og dette utfordrer strategien om et mer effektivt screeningprogram. Innføringene krever store omstillinger for informasjon og veiledning av kvinner med høy risiko. Videre forskning på fagfolk og ekspertgruppers holdninger til de samme endringene vil være avgjørende før en fremtidig implementering.
Background: The World Health Organization aims to eliminate cervical cancer worldwide through vaccination and more effective screening strategies. The introduction of the HPV vaccine will lead to significant heterogeneity in the risk of developing cervical cancer. However, HPV infection and the proportion of women treated for cervical precancerous lesions are increasing. A personalized, risk-based screening model would tailor recommendations to each individual woman based on their specific risk, thereby reducing the number of unnecessary cervical tests and allocating resources to women at the highest risk. To ensure a successful implementation of such extensive changes in the Norwegian Cervical Cancer Screening Program, it is necessary to examine how women will respond to these changes.
Method and design: This is a qualitative study consisting of ten semi-structured interviews with women in the target group of the Norwegian Cervical Cancer Screening Program. The data material has been analyzed using thematic analysis. The theoretical framework of the study is based on the concept of acceptability, theories of health behavior and health literacy.
Results: The women demonstrated a high degree of acceptance in knowing their risk of cervical cancer. A personalized, risk-based screening model was perceived as safer and more trustworthy than the current model. The comprehensive care and consideration of each individual woman combined with increased knowledge about their own health was described as particularly positive. Half of the women were uncertain about whether they would follow the recommendation to increase the screening interval in cases of low risk. Overall, the women showed a high level of acceptance for frequent testing. Avoiding serious illness legitimized most of the disadvantages and burdens of screening for each individual woman. The women emphasized that a risk-based screening program required thorough information and guidance on what such risk entails, particularly for those at high risk.
Conclusion: The study reveals mixed responses regarding whether women would choose to follow the new recommendations, which challenges the strategy for a more efficient screening program. The implementations require significant adjustments in terms of information and guidance for women at high risk. Further research on the attitudes of healthcare professionals and stakeholders towards the same changes will be crucial for future implementation. | en_US |
