Individrettede tiltak for å fremme helsekompetanse hos personer med diabetes type 2 - en litteraturstudie
Abstract
Bakgrunn: Helsekompetanse hos personer med diabetes type 2 har fått økt oppmerksomhet internasjonalt og nasjonalt. De siste to tiårene har det blitt utført flere intervensjonsstudier basert på helsekompetanse hos personer med diabetes type 2, der både klinikkbaserte og digitale intervensjoner har blitt gjennomført. Det har blitt anvendt ulike metoder og tiltak med formål om å øke helsekompetansen hos deltagerne, samt å fremme egenmestring av sykdommen. Resultatene fra studiene har vært mange og varierende.
Hensikt: Hensikten med denne litteraturstudien var å sammenligne innhold i intervensjoner som har hatt som formål å fremme helsekompetanse hos personer med diabetes type 2 og kartlegge kjennetegn og å identifisere virkninger av digitale intervensjoner.
Metode: Studien er en modifisert scoping review studie med oppsummering av 10 kvantitative intervensjonsstudier.
Resultat: Ni RCT-studier og en kvasieksperimentell studie ble inkludert, sju klinikkbaserte intervensjoner og tre digitale intervensjoner. Fem hovedtemaer utarbeidet: Definisjon på helsekompetanse og bruk av måleinstrumenter, kjennetegn på klinikkbaserte intervensjoner, utfallsmål og resultater fra klinikkbaserte intervensjoner, kjennetegn ved digitale intervensjoner, utfallsmål og resultater fra digitale intervensjoner. Ved å fokusere på hovedtemaene, og utforske kjennetegn, samt virkninger ved digitale intervensjoner, har problemstillingen blitt besvart.
Konklusjon: Samtlige av intervensjonene benyttet klart språk, samt at det ble brukt mye bilder, illustrasjoner og videoer i intervensjonene. Et flertall av intervensjonene benyttet veiledning av helsepersonell som tilnærmingsmetode, samt at tre intervensjoner var kultursensitive. Digitale intervensjoner har virkninger som rask og effektiv kommunikasjon og økt fleksibilitet og åpner opp for at flere personer med diabetes type 2 kan få opplæring og oppfølging, men kan oppleves lite personlig for enkelte deltagere, samt at høy alder og manglende digital kompetanse kan være påvirkelige faktorer ved digitalisering.
Background: Health literacy among individuals with type 2 diabetes has gained increased attention internationally and nationally. Over the past two decades, several intervention studies based on health literacy in individuals with type 2 diabetes have been conducted, including both clinic-based and digital interventions. Various methods and measures have been employed with the aim of increasing participants’ health literacy and promoting self-management of the disease. The results of these studies have been numerous and varied.
Aim: The aim of this literature study was to compare the content of interventions aimed at promoting health literacy in individuals with type 2 diabetes and to identify the characteristics and identifying impact of digital interventions.
Method: The study is a modified scoping review that summarizes 10 quantitative intervention studies.
Results: Nine RCT studies and one quasi-experimental study were included, consisting of seven clinic-based interventions and three digital interventions. Five main themes were developed: definition of health literacy and use of measurement instruments, characteristics of clinic-based interventions, outcomes and results of clinic-based interventions, characteristics of digital interventions, and outcomes and results of digital interventions. By focusing on these themes and exploring similarities, differences, and the effects of digital interventions, the research question was addressed.
Conclusion: All the interventions used plain language, and a significant number of pictures, illustrations, and videos were used in the education programs. Most interventions utilized healthcare professional counseling as an approach, and three interventions were culturally sensitive. Digital interventions have impact such as rapid and effective communication, increased flexibility, and enable more individuals with type 2 diabetes to receive education and support. However, some participants may find them impersonal. Age and digital competence can also be influential factors in digitization.