Evaluering av den sosiale validiteten av Early intensiv behavioral intervention (EIBI) i forhold til barn med autisme og barnets opplevelse av intervensjonen

Abstract

Måling av sosial validitet i forhold til Early intensiv behavioral intervention (EIBI) som intervensjon er gjennomført i flere undersøkelser før, også i Norge. Konklusjonene har vært at det har en stor grad av sosial validitet. I denne undersøkelsen er den sosiale betydningen av målene for intervensjoner knyttet til i hvilken grad mål blir sett på som meningsfulle og nyttige av barn, foreldre og ansatte. Sosial aksept av intervensjonsprosedyrer refererer til om prosedyrer brukt i intervensjoner blir sett på som nyttige, praktiske og sympatiske. Til slutt er den sosiale betydningen av resultatene av intervensjonene knyttet til hvorvidt resultatene av støtten som gis oppleves meningsfulle i form av intervensjon, økt selvbestemmelse og livskvalitet. De siste årene har det vokst frem en nevrodiversitetsbevegelse også i Norge. De mener at EIBI ikke er en sosialt akseptert intervensjon, og fører til større vansker for barna og at det som er ønskelig med den er å lære barna å undertrykke de særegenhetene som følger med det å ha diagnosen autisme. Det er derfor fortsatt et veldig aktualisert tema. I denne undersøkelsen har det også blitt inkludert spørsmål i forhold til barnas opplevelse av EIBI settingen i hverdagen deres hjemme, i barnehagen og skolen. Dette er ikke gjort i noen studier før. Spørsmålene er stilt foreldre og ansatte i teamet rundt barnet og deres observasjoner gjort i forbindelse med at treningen har foregått. Konklusjonen som kommer frem i denne undersøkelsen viser at EIBI fortsatt er en sosial valid intervensjon og at barna viser å ha stor nytte av den. Barna selv opplever treningen som positiv og er aktivt deltagende. Den gir muligheter for barnet til en større grad av inkludering i det sosiale samspillet med andre jevnaldrende barn. Det er i denne undersøkelsen ikke fremkommet en svarprosent, da det ikke har vært mulig å innhente tall på hvor mange som i Norge har eller har fått EIBI siste tre årene. Dette kan være en svakhet i undersøkelsen. Med tanke på at undersøkelsen på området barnets opplevelse er den første som er blitt gjort, vil videre forskning kunne gi et større bilde av dette. For å kunne si noe om hvordan barnas opplevelse og vansker som følger med autismediagnosen hos de barna som får denne diagnostisert i tidlig alder, vil også studier som tar opp teamet være aktuelt når barna blir større. Eksempelvis når de er ferdige med barneskolen, hvordan EIBI har hjulpet dem i forhold til læring av ferdigheter videre i skolen og barneårene etter at det er avsluttet ved skolestart.