| dc.description.abstract | Tre kvinner og åtte menn i alderen 18-64 år i døgnbehandling for rus- og avhengighetslidelser ved to institusjoner deltok i studien, som skulle undersøke hvorvidt mindfulness-baserte intervensjoner ville redusere impulsiv atferd, målt som diskontering av utsatte belønninger. Mindfulness-øvelser presentert i Virtual Reality eller med video var uavhengige variabler. Resultater fra en Delay Discounting- test som målte diskontering av utsatte belønninger, presentert som k-verdi utgjorde den avhengige variabelen. Hypotesen var at mindfulness-baserte intervensjoner ville redusere k-verdiene, og at effekten ville være størst med Virtual Reality. Resultatene viste noe variasjon, men når de to betingelsene ble sammenlignet fremkom en systematisk reduksjon i k-verdier mellom pre- og posttest kun ved Virtual Reality-betingelsen. Selvrapportert data viste at de fleste deltakerne opplevde mindfulness som et nyttig verktøy, og at de opplevde øvelsene som enklere å utføre i virtuell virkelighet enn med video.
Three women and eight men, age 18-64 years in inpatient addiction treatment at two different institutions participated in the study, which aims to examine whether mindfulness-based interventions can reduce impulsive behavior, measured as discounting delayed rewards. Mindfulness exercises presented in Virtual Reality or with video were independent variables. Results are from a Delay Discounting task that measured discounting of delayed rewards, presented as k-value were the dependent variable. The hypothesis was that mindfulness-based interventions would reduce k-values, and that the largest effect was expected with Virtual
Reality. The results showed some variation, but when the two conditions were compared, a systematic reduction in k-values appears between pre- and post-testing only under the VR condition. Self-reported data showed that most participants experienced mindfulness as a useful tool and found that the exercises were easier to perform in virtual reality than with video. | en_US |
