Kommunal planlegging av rehabiliteringstjenester - en deskriptiv analyse av fire nordtrønderske kommuner

Abstract

Bakgrunn: Nasjonale føringer for rehabilitering er beskrevet i lovverk, forskrift, stortingsmeldinger og Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. En fersk evalueringsrapport av Opptrappingsplanen viser at landets kommuner mangler en enhetlig tilnærming til rehabiliteringsfeltet. Problemstilling: Hvordan planlegger og organiserer fire nordtrønderske kommuner sine rehabiliteringstjenester? Er det sammenheng mellom organisatorisk plassering av rehabiliteringstjenesten og hvilket plannivå som er styrende for rehabiliteringsfeltet? Hvordan organiseres rehabiliteringstjenesten på tvers av etater/sektorer, og har det betydning for planens faglige orientering? Hvilken sammenheng er det mellom tjenesteaktørenes medvirkning i planprosessen, og konkretisering av mål og tiltak i planene? Materiale og metode: Studien er en kvalitativ dokumentanalyse av fire kommunale plandokumenter. Planene er fra to ulike plannivå; to kommunedelplaner/helse- og omsorgsplaner, og to temaplaner/rehabiliteringsplaner. Resultater: Kommunene som har organisert rehabiliteringstjenestene under virksomhetsnavnet Hjemmetjenester, har helse- og omsorgsplan som sitt styrende plandokument for rehabiliteringsfeltet, mens kommunene som bruker begrepet Rehabilitering og/eller Forebygging som navn på virksomhetsnivå, har utformet en egen rehabiliteringsplan. Kommunene som har fordelt rehabiliteringstjenestene i to etater, er bredere faglig orientert i sin plan. Kommunene som har samlet rehabiliteringstjenestene i én etat har en smalere og tydeligere helse- og omsorgsorientert plan. Plannivå har en åpenbar betydning for hvor overordnet eller konkret mål og tiltak beskrives. Konklusjon: De fire kommunene har planer på ulike nivå og med ulik faglig orientering. Det å ha sin egen plan, faget synlig høyt oppe i organisasjonen og engasjerte talspersoner med inn i beslutningsprosesser kan gi makt til å sette rehabilitering på dagsordenen og ivareta tjenesteutvikling. En tverretatlig organisering av rehabiliteringstjenester synes å gi en bredere rehabiliteringsforståelse enn siloorganisering. En temaplan med konkrete mål og tiltak fremstår som et mer anvendbart og integrerende verktøy for aktører som skal jobbe med rehabilitering – fremfor en overordnet plan med overordnede mål og tiltak. Nøkkelord: rehabilitering, planlegging, organisering, kommunehelsetjenesten

Background: National guidelines for rehabilitation are presented in laws, regulations, and different reports. A new evaluation of the national rehabilitation development plan exposes that the municipalities lack a uniform approach to the rehabilitation field. Research question: How does four municipalities in North Trøndelag plan and organize their rehabilitation services? Are organizational placement of rehabilitation services and type of plan coherent factors? How is the rehabilitation service organized in sectors and what effect does that show on the professional orientation of the plan? What coherence is there between professionals` participation in the planning, and the specificity of the plan? Material and method: The study design is a qualitative analysis of four plan documents. The plans are of two different types, two overall health care plans, and two executive rehabilitation plans. Results: The two municipalities that have placed their rehabilitation services in a unit called Home care services, have an overall health care plan as the governing document for the rehabilitation field. The two municipalities that use the term Rehabilitation and/or Prevention in the name of the unit, have their own rehabilitation plan. The municipalities who organize rehabilitation in two different agencies have a wider professional orientation than the municipalities who gathers their rehabilitation services in one agency. The type of plan has an obvious significance for how overall or specific the goals and measures are described. Conclusion: The four municipalities have differences in plan types and professional orientation. To have an executive plan, visualization of rehabilitation high up in the organization and dedicated spokespersons involved in decision-making processes can provide power to put rehabilitation on the agenda and ensure development of the field. An inter-agency organization of rehabilitation services seems to contribute to a broader understanding of rehabilitation than one-agency organization. An executive plan with specific goals and measures appears to be a more useful and integrative tool for rehabilitation professionals - rather than an overall plan with overall goals and measures. Key words: rehabilitation, planning, organization, municipality health care services