Forslag til fagprosedyre for intensivsykepleierens funksjon og ansvar ved etterbehandling av hjertestans hos voksne

Abstract

Bakgrunn: Sykepleiere ved Oslo Universitetssykehus er pålagt å bruke eHåndboken ved utførelse av prosedyrer. Nyere forskning førte til nye internasjonale anbefalinger i etterbehandling av hjertestans.

Hensikt: Hensikten med fagprosedyren er å sikre helhetlig og lik praksis i etterbehandling av hjertestans i intensivavdeling. Den overordnede målsetningen er bedre pasientsikkerhet, større overlevelse og reduksjon i uønsket variasjon av behandling.

Problemstilling: Forslag til fagprosedyre for intensivsykepleierens funksjon og ansvar ved etterbehandling av hjertestans.

Metode: Denne oppgaven er skrevet med kvalitetsarbeid som metode. Vår arbeidsprosess er strukturert etter modell for kvalitetsforbedring, utviklet av daværende Nasjonalt kunnskapssenter for Helsetjenesten. Vi har brukt Helsedirektoratets veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer, og PICO-skjema som er utarbeidet for å besvare helsespørsmålene knyttet til fagprosedyren. AGREE II er brukt for å evaluere allerede eksisterende fagprosedyrer, samt vårt forslag til ny prosedyre.

Resultat: Resultatet er et forslag til kunnskapsbasert fagprosedyre for bruk i intensivavdelinger i etterkant av hjertestans. Fagprosedyren er basert på erfaringskunnskap og systematisk innhentet forskningskunnskap.

Konklusjon: Utarbeidelse av en felles fagprosedyre vil kunne redusere uønsket variasjon, lik og helhetlig praksis som igjen vil kunne bidra til økt pasientsikkerhet hos pasienter med hjertestans.

Background: Nurses working at Oslo University Hospital are required to follow the eHåndboken whilst performing procedures. As a result of the latest studies, changes have been made in recommendations regarding aftercare for adult cardiac arrest patients.

Objective: The aim and purpose of this master thesis and professional procedure, is to ensure equal practice of patients after cardiac arrest. The overall objective is better patient safety and reduction in variation in treatment.

Problem: Professional procedure proposal for the intensive care nurses’ function and responsibility for aftercare of adult cardiac arrest patients.

Method: The method chosen for this thesis is quality work. It is structured according to the model for quality improvement, developed by the former Norwegian Research Center for Health Services. The Norwegian directorate of health’s guide for the development of knowledge-based guidelines is used as a guideline. PICO-forms are made to answer the health questions related to the procedure. The already existing procedures have been evaluated with AGREE II, as well as our proposal for a new procedure.

Results: The result of this work is a proposal for a professional procedure for use in the intensive care unit. The procedure is based upon experience and systematically collected science data.

Conclusion: The construction of a professional procedure could help unintentional variation in treatment of patients with cardiac arrest.