| dc.description.abstract | Bakgrunn: Blodtomhet benyttes under ortopedisk kirurgi for å operere uforstyrret i et tilnærmet blodfritt operasjonsfelt, slik at oversikten over anatomiske strukturer optimaliseres. Blodtomhet kan bidra til forbedret effektivitet, presisjon og sikkerhet under inngrepet, dersom den brukes korrekt. Operasjonssykepleieren håndterer og kontrollerer blodtomhetsmansjetten og apparatet. I mangel på en kunnskapsbasert fagprosedyre er bruken ofte preget av faglig uenighet og lokale rutiner. Dette er med på å skape uønskede variasjoner og redusert pasientsikkerhet.
Hensikt: Hensikten med kvalitetsarbeidet og fagprosedyren er å standardisere bruk av blodtomhet ved å beskrive operasjonssykepleierens ansvar og funksjon for bruk av blodtomhet. Målet er å bidra til kvalitetsforbedring, kunnskapsutvikling og forebygging av komplikasjoner ved å sikre lik, trygg og korrekt bruk av blodtomhet.
Problemstilling: «Forslag til fagprosedyre for operasjonssykepleierens ansvar og funksjon for blodtomhet under ortopedisk kirurgi».
Metode: Masteroppgaven er et kvalitetsforbedringsarbeid. På makronivå er forbedringsarbeidet strukturert etter modell for kvalitetsforbedring (Konsmo et al., 2015). På mikronivå er Helsedirektoratets veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer benyttet som retningslinjemetodikk (Helsedirektoratet, 2012). Et PICO-skjema er benyttet for å besvare helsespørsmålet. Kunnskapssøket er strukturert etter kunnskapspyramiden. Forsalget til fagprosedyren er evaluert ved hjelp av verktøyet AGREE II.
Resultat: Resultatet av kvalitetsforbedringsarbeidet er et forslag til fagprosedyre for operasjonssykepleierens ansvar og funksjon for bruk av blodtomhet under ortopedisk kirurgi. Fagprosedyren bygger på erfaringskunnskap og forskningskunnskap som er systematisk innhentet og kritisk vurdert.
Konklusjon: Forslaget til fagprosedyren kan bidra til å ivareta operasjonssykepleierens funksjon og ansvar for sikker, lik og korrekt bruk av blodtomhet. Dette kan øke kvaliteten og pasientsikkerheten til helsetjenesten, samt redusere uønsket variasjon.
Background: Pneumatic tourniquets are used during orthopedic surgery to operate undisturbed in an almost bloodless operating field, so that the overview of anatomical structures is optimized. Bloodless surgery can contribute to improved efficiency, precision, and safety during surgical procedures, if used correctly. The theatre nurse takes care of the tourniquet-cuff and machine during surgery. In the absence of an evidence-based professional procedure, its use is often characterized by local routines and professional disagreement. This leads to unwanted variations and reduced patient safety.
Aim: The purpose of the quality assurance and a professional procedure is to standardize the use of pneumatic tourniquet use, by describing the theatre nurse's role and responsibility for tourniquet use. The aim is to contribute to quality improvement, knowledge development and prevention of complications by ensuring equal, safe, and correct use of the pneumatic tourniquet.
Problem statement: "Proposal for a professional procedure for theatre nurse's role and responsibility towards pneumatic tourniquet use during orthopedic surgery".
Method: This master's thesis is a quality improvement work. At the macro level, the improvement work is structured according to the Model for quality improvement (Konsmo et al., 2015). At the micro level, the Directorate of Health’s guide for development of knowledge-based guidelines (Helsedirektoratet, 2012) is used as a guideline methodology. A PICO-form has been prepared to answer the health question. The search for knowledge is structured according to the knowledge pyramid. The proposed professional procedure has been evaluated using the AGREE II instrument.
Result: The quality improvement work has resulted in a proposal for a professional procedure for the theatre nurse's role and responsibility towards pneumatic tourniquet use during orthopedic surgery. The professional procedure is based on practical knowledge and research-based knowledge that has been systematically collected and critically evaluated.
Conclusion: The proposed professional procedure can contribute to safeguarding the theatre nurse's role and responsibility for safe, equal, and correct use of the pneumatic tourniquet. This can increase the quality and patient safety of the health services, as well as reduce unwanted variations. | en_US |
