| dc.description.abstract | Bakgrunn: Kritisk syke indremedisinske pasienter i akuttmottak er en sammensatt pasientgruppe det ikke er forsket mye på. De er i behov av rask utredning og behandling for å bedre utfall. Da koronaviruset ble spredt møtte helsevesenet en rekke utfordringer. Vi ønsket å se om pandemien førte med seg endringer for de kritisk syke pasientene i akuttmottak.
Problemstilling: «Hva kjennetegner kritisk syke indremedisinske pasienter i akuttmottak og endret dette seg i covid-19 pandemien?»
Metode: Retrospektiv kohortstudien med data fra Kvalitetsregister for medisinske team ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål med data fra 2018 og 2021.
Resultat: Utvalget bestod av 1275 pasienter. I 2018 var gjennomsnittsalder 58 år, 37% var kvinner. Bevissthet/nevrologi, akutt forgiftning og respirasjonsbesvær var vanligste innleggelsesårsaker. Oppholdstid i akuttmottak var rundt 95 minutter og mange ble flyttet til intensivavdeling. Mortalitet etter 30 dager var 14%. I 2021 økte kvinneandelen. Innleggelsesårsak viste færre med akutt forgiftning og flere med bevissthet/nevrologi. Intervensjonene utført i akuttmottaket endret seg lite. Oppholdstiden i akuttmottak og mortalitet økte.
Konklusjon: Studien viser at pasientgruppen vi undersøkte har stor variasjon i problemstilling, komorbidet og utfall. Pandemien førte ikke til endringer i behandlingstiltak, men for oppholdstid og videre behandlingsnivå. Gjennom artikkel og kappe er både fremgangsmåte, resultater og tankene bak forskningsprosessen presentert og diskutert.
Background: Critically ill medical patients in the emergency department are a complex patient group that has not been extensively researched. They are in need of rapid investigation and treatment to improve outcome. As the coronavirus spread, the healthcare system faced numerous challenges. We wanted to investigate whether the pandemic brought any changes for critically ill patients in emergency departments.
Research Question: "What characterizes critically ill medicial patients in the emergency departments, and did this change during the COVID-19 pandemic?"
Method: Retrospective cohort study with data from the Quality Register for Medical Teams at Oslo University Hospital, Ullevål, including data from 2018 and 2021.
Results: The sample consisted of 1275 patients. In 2018, the average age was 58 years, and 37% were women. Altered consciousness/neurology, acute poisoning, and respiratory distress were the most common presenting complaint. The average stay in the emergency department was 95 minutes, and many were transferred to the intensive care unit. Thirty-day mortality was 14%. In 2021, the percentage of women increased. The presenting complaints showed fewer cases of acute poisoning and more within consciousness/neurology. Interventions performed in the emergency department changed minimally. The duration of stay in the emergency department and mortality increased.
Conclusion: The study demonstrates that the patient group shows a great variation in complaints, comorbidities, and outcomes. The pandemic did not lead to changes in interventions but affected the duration of stay and where the patient received further treatment. Through the article and the cover, both the results and the considerations behind the research process are presented and discussed. | en_US |
