Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og terapeutsik allianse. En litteraturstudie med systematisk tilnærming

Abstract

Bakgrunn for studien: Forekomsten av emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse i befolkningen er ca. 1,5%. Per nå finnes det ingen nasjonal faglig retningslinje for personlighetsforstyrrelser. Forskning har fokusert på den terapeutiske alliansen som et avgjørende bidrag inn i behandling og har vist seg viktigere enn hvilken type behandling pasienten mottar, spesielt i arbeid med mennesker med EUPF.

Hensikt: Hensikten er å forsøke å finne ut hvilken betydning den terapeutiske alliansen har i behandlingen av personer med emosjonelt ustabilt personlighetsforstyrrelse. Alliansen påvirkes av mange faktorer og hensikten med oppgaven er også å finne ut hvilke faktorer dette er. Hvilke faktorer må være til stede for at å etablere en god terapeutisk allianse og hvordan skal man bevare den?

Metode: Denne studien er en litteraturstudie med systematisk tilnærming basert på Aveyard sin fremgangsmåte til metoden litteraturstudie med systematisk tilnærming. Det er gjort søk i fem databaser; CINAHL, EMBASE, PsycINFO, Medline og Scopus. Dette gav 11 artikler som danner grunnlaget for denne studien.

Resultater: Terapeutisk allianse er en avgjørende faktor i langtidsbehandling, og spesielt i arbeid med mennesker med EUPF. Alliansen blir påvirket av ulike faktorer: relasjonelle utfordringer, holdninger og egenskaper både hos behandler og pasient, samt kunnskap og kompetanse. Både kunnskap hos behandler og evnen til å ta imot/lære er viktige faktorer. Det er også svært relevant å være klar over at allianseruptur er svært normalt i arbeid med mennesker med EUPF, og at det å jobbe med alliansen over tid er viktig.

Konklusjon: Viktig å øke kunnskap hos behandlere, både om diagnose, tilknytningsproblematikk og allianseutvikling. Dette vil føre til økt forståelse, reduksjon av negative holdninger, mindre motoverføringsproblematikk, bedret terapeutisk allianse og bedret klinisk utfall.