Opplevelsen av fysiske smerter hos kvinner med flukt- og traumebakgrunn.

Abstract

Bakgrunn for studien: Forskning viser at det er behov for mer kunnskap for å forstå smerter hos traumatiserte flyktninger. PTSD og kroniske smerter oppstår gjerne samtidig og påvirker hverandre gjensidig. Det finnes få kvalitative studier om levd erfaring og håndtering av kroniske smerter hos kvinnelige pasienter med traume- og fluktbakgrunn. Hensikt: Hensikten med oppgaven er å få innsikt i hvordan kvinnelige pasienter med traumeog fluktbakgrunn opplever sine smerter, og hvilke begrensninger smertene gir dem, for slik å kunne hjelpe dem bedre i helsevesenet. Metodologi: Jeg har lest og hørt dybdeintervjuer av elleve kvinner fra prosjektet TRREFUGEES, et longitudinelt prosjekt i regi av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Intervjuene ble søkt analysert med utgangspunkt i fenomenologisk hermeneutisk tilnærming, og ved hjelp av tematisk analyse. Resultater: Kvinnene opplever smertene som svært inngripende i sine liv. De påvirker hverdagen og livene deres i stor grad. Smertene påvirker kvinnenes identitet, relasjoner og bidrar til utenforskap. Funn kan tyde på at deres sykdomsforståelse kan skille seg fra forståelsen de møter i helsevesenet. Dette har konsekvenser for i hvilken grad de følger råd om behandling. Konklusjon: Det er viktig med tidlig og helhetlig omsorg og behandling. Det trengs mer kompetanse på kultur og åpenhet for kulturelle forskjeller i helsevesenet. Helsepersonell må i større grad sette seg inn i kvinnenes livsverden for sammen med pasienten å komme fram til riktig behandling for at de skal få et bedre liv. De fysiske og psykiske lidelsene kvinnene har er knyttet både til traumer i krig og flukt og vanskelighetene de møter i postmigrasjonstilværelsen. Tjenestene innenfor både helse- og sosialomsorgen må fungere mer helhetlig, for å møte kvinnenes behov på en bedre og mer effektiv måte.

Background: Research suggests the need for more knowledge to understand the physical pain of traumatized refugees. PTSD and chronic pain often occur simultaneously and affect each other mutually. Few qualitative studies are addressing the lived experiences and management of chronic pain amongst female patients with trauma and refugee backgrounds. Issue: This thesis aims to gain insight into how female patients with trauma and refugee backgrounds experience their pain, and what limitations the pain imposes on them - to better assist them in healthcare. Method: I have read and listened to in-depth interviews with eleven women from the TRREFUGEES project, a longitudinal project organized by the Norwegian Centre for Violence and Traumatic Stress Studies (NKVTS). The interviews were analyzed using a phenomenological hermeneutic approach and thematic analysis. Results: The women experience the pain as highly intrusive in their lives. It affects their daily lives to a great extent. Pain affects their identities and relationships, and contributes to exclusion. Findings suggest that their understanding of their illness may differ from the understanding encountered in healthcare, which has consequences for to what extent they follow treatment advice. Conclusion: Early and holistic care and treatment are important. There is a need for more competence in culture and openness to cultural differences in healthcare. Healthcare personnel must understand women's lifeworld better in order to arrive at the right treatment. The women's physical and mental illnesses are linked to both traumas in war and flight and the difficulties they face in post-migration life. Services within both health and social care need to function more holistically to meet women's needs in a better and more effective way.