| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven er en kritisk diskursanalyse som vil undersøke hvilken diskurs som preger helsevesenets behandling av pasienter med emosjonell ustabil
personlighetsforstyrrelse, og på hvilken måte diskursen bidrar til stigmatisering av denne pasientgruppa. Bakgrunnen for masteroppgaven er at vi gjennom vår arbeidserfaring fra ulike deler av helsevesenet har observert stigmatisering av denne pasientgruppa. Kritisk diskursanalyse har fokus på den gjensidige påvirkningen mellom tekst, diskurs og sosiokulturell praksis. Metoden innebærer systematisk analyse av tekst, og det skal identifiseres negative samfunnsforhold, og foreslås muligheter for å endre dette. Tekstanalysen tar for seg en beskrivelse av diagnosen emosjonell ustabil
personlighetsforstyrrelse, i Lærebok i psykiatri av Malt et al. (2018). Vi finner at ordvalg og formuleringer i denne teksten befester diskursen på flere måter og ved bruk av ulike
tekstuelle virkemidler. Den virkeligheten som blir presentert om disse pasientene er at de er impulsive, voldelige og manipulerende, og at dette er uforanderlige iboende egenskaper hos disse pasientene. Vi viser deretter hvilke andre stemmer og perspektiver som finnes, og hvilke andre måter en kan se emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse på. Vi trekker frem pasientenes stemme, og perspektivet om Kompleks PTSD som forklaringsmodell. Videre viser vi til kontekstuell modell som alternativ tilnærmingsmåte, og som konkurrerende diskurs. Vi konkluderer med at diskursen har en stigmatiserende effekt på denne pasientgruppa. Stigmatiseringen er et uttrykk for det ensidige perspektivet som kommer frem i alle diskursens bestanddeler. Diskursen er kjennetegnet ved fokus på atferd og symptomer, og liten forståelse for tilknytnings- og relasjonsproblematikk. Videre er diskursen preget av fordommer og antakelser om hvordan denne pasientgruppa er. Vi mener disse kjennetegnene er synlig i alle de tre delene av diskursen. | en_US |
