| dc.description.abstract | Bruk av illegale rusmidler har hatt en økning på verdensbasis, og behandlinger for å redusere rusmisbruket har vist seg å være i endring til enhver tid. Acceptance and commitment therapy (ACT) er en tredje bølgens terapimetode som har vist seg å være en mulig behandling for mennesker med et rusproblem. ACT skaper psykologisk fleksibilitet gjennom å bruke atferdsaktivering og forpliktelse, aksept- og mindfulnessprosser. Behandlingen foregår via selvrapportering og i dialog mellom deltakere og terapeut. I denne scoping reviewen er forskningshull avdekket ved relevant litteratur. Flere forskningsspørsmål ble undersøkt; (a) om intervensjonen gis alene, (b) om behandlingen gis individuelt, (c) om individuell tilpasning bli redegjort for, herunder om behandlingen har en manual, og hvilke kjerneprosesser ved psykologisk fleksibilitet brukes, og (d) om intervensjonen har målt effekt på rusmisbruk eller klinisk atferd. Metode: Et systematisk litteratursøk ble gjennomført i fem ulike databaser (Psycinfo, Medline, Scopus, Web of Science og Academic Search Ultimate) og 23 studier ble identifisert og inkludert i denne studien. Resultater: Funn i litteraturen viser at ACT som intervensjon brukes med andre metoder og individuelt, og det kommer frem lite informasjon om individuell tilrettelegging ved intervensjonen. Bruk av de seks kjerneprosessene varierer også. ACT viser større effekt på andel klinisk relevant atferd ved rusmisbruk enn effekt på kun reduksjon av rusmisbruk. Konklusjon: ACT er en intervensjon som kan gi økt psykologisk fleksibilitet og ha overførende effekt på reduksjon av rusmisbruk. Videre forskning trenger å undersøke intervensjonens individualisering, bruken av de seks kjerneprosessene opp mot individualiseringen og om reduksjon av rusmisbruket skyldes andre faktorer enn økt psykologisk fleksibilitet.
Background: Use of illegal drugs has increased worldwide, and treatments to reduce the drug abuse have been shown to be changing at all times. Acceptance and Commitment Therapy (ACT) is a third wave therapy method that has shown to be a possible treatment for people with a drug problem. ACT creates psychological flexibility through the use of behavioral activation and commitment, acceptance- and mindfulness processes. The treatment takes place via self-reporting and in dialogue between participants and therapist. In this scoping review, research gaps are uncovered by relevant literature. Several research questions were investigated; (a) whether the intervention is given alone, (b) whether the treatment is given individually, (c) whether individual adaptation is explained, including whether the treatment has a manual, and which core processes of psychological flexibility are used, and (d) whether the intervention has a measured a effect on substance abuse or clinical behavior. Method: A systematic literature search was conducted in five different databases (Psycinfo, Medline, Scopus, Web of Science and Academic Search Ultimate) and 23 studies were identified and included in this study. Results: Findings in the literature show that ACT as an intervention is used with other methods and individually, and there is little information about individual adaptation of the intervention. The use of the six core processes also varies. ACT shows a greater effect on the proportion of clinically relevant behavior in substance abuse than an effect on only reducing substance abuse. Conclusion: ACT is an intervention that can increase psychological flexibility and have a transferable effect on reducing substance abuse. Further research needs to investigate the intervention's individualization, the use of the six core processes against individualization and whether the reduction in substance abuse is due to factors other than increased psychological flexibility. | en_US |
