Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorStrømgren, Børge
dc.contributor.authorMoen, Emma Askelien
dc.date.accessioned2023-11-13T08:34:29Z
dc.date.available2023-11-13T08:34:29Z
dc.date.issued2023
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3102070
dc.description.abstractUønsket atferd i klasseromssituasjoner er et stadig problem i skolesystemet, som både er tidkrevende og forstyrrende for klasseledere og miljøet i klasserommet. Det er viktig for elever, og samfunnet at det finnes verktøy som er økonomiske og effektive, og som er lett tilgjengelige for klasseledere. The Good Behavior Game er et eksempel på et slikt tiltak, og som tidligere studier viser å ha god effekt på å redusere uønsket klasseromsatferd, og øke prososial atferd i klassemiljøet. Etter en systematisk tilnærming og søk i 5 databaser ble 8 studier med single-case design, som undersøkte effekten av GBG, innhentet. Artikkelen har undersøkt effekten GBG har på uønsket atferd gjennom en metaanalyse sammenfattet av effektstørrelser fra de ulike studiene. For å undersøke om GBG kan klassifiseres som en evidensbasert praksis, har det blitt foretatt en metodologisk kvalitetsvurdering på de innhentede studiene. Resultatene av metaanalysen viste høy samlet effektstørrelse, 2.93, på effekten av GBG på uønsket atferd. Dog var resultatene påvirket av høy grad av heterogenitet, I2= 92.9%, og et stort konfidensintervall 95% [1.4, 4.45]. GBG ble klassifisert som en potensiell evidensbasert praksis. Av de 8 inkluderte studiene, oppfylte 2 kravene for å kunne bli vurdert for evidens, disse viste begge positiv effekt av GBG på uønsket atferd. Unwanted behavior in classroom situations is a constant problem in the school system. Which is both time-consuming and disruptive for classroom leaders and the environment in the classroom. It is important for students and society that there are tools that are economical and effective, and that are easily accessible and implemented by teachers. The Good Behavior Game is an example of such a measure, and as previous studies have shown to have a good effect on reducing unwanted classroom behavior and increasing prosocial behavior in the classroom environment. After a systematic approach and search in 5 databases, 8 studies with a single-case design which investigated the effect of GBG, were obtained. This article has investigated the effect GBG has on unwanted behavior through a meta-analysis summarized by effect sizes from these 8 studies. In order to investigate whether GBG can be classified as an evidence-based practice, a methodological quality assessment has been carried out on the studies obtained. The results of the meta-analysis showed a high overall effect size, 2.93, on the effect of GBG on unwanted behavior. However, the result was influenced by a high degree of heterogeneity, I 2= 92.9%, and a large confidence interval 95% [1.4, 4.45]. GBG was classified as a potential evidence-based practice. Of the 8 included studies, 2 met all the requirements to be considered for evidence, both of which showed a positive effect of GBG.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherOslomet - storbyuniversiteteten_US
dc.titleEffekten av The Good Behavior Game på uønsket atferd hos elever i barneskolen: En metaanalyseen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel