Psykomotoriske fysioterapeuters erfaringer med Den ressursorienterte kroppsundersøkelsen belyst gjennom ulike kunnskapsparadigmer. En kvalitativ intervjuundersøkelse

Abstract

I fagfeltet psykomotorisk fysioterapi finnes det ulike måter å gjøre en kroppsundersøkelse på. Hvordan undersøkelsen blir gjort, kan ha betydning for hvordan pasienten ser på og forstår seg selv og sine plager. Denne oppgaven tar for seg Den Ressursorienterte Kroppsundersøkelsen (forkortet til ROK), som er tilpasset det medisinske fagfeltets naturvitenskapelige krav til standardisering, objektivitet og pålitelighet. ROK representerer en bevegelse bort fra den opprinnelige måten å undersøke på i psykomotorisk fysioterapi. Formålet med denne studien er å få kunnskap om hvilke erfaringer psykomotoriske fysioterapeuter har med ROK, og å få fram hva de vektlegger i sin undersøkelsespraksis i lys av ROK. Resultatene drøftes i forhold til et fenomenologisk og et positivistisk farget biomedisinsk perspektiv på kroppen. Det er gjort en tematisk analyse av individuelle dybdeintervjuer med tre psykomotoriske fysioterapeuter som arbeider i ulik klinisk praksis. Resultatene viser at intervjudeltakernes undersøkelsespraksis først og fremst er preget av tilpasning og individualisering til den enkelte pasienten for å ivareta en god relasjon. De har ulike erfaringer med å lære og å bruke ROK. Én informant har brukt ROK hele karrieren, to har forlatt ROK og utviklet egne, fenomenologisk orienterte undersøkelser. Alle tre mener at ROK ikke egner seg for alle pasienter, og at den må brukes med forbehold. Informantenes forhold til ROK blir drøftet i lys av at de er utdannet på ulike tidspunkt, innenfor ulike kunnskapsparadigmer. Innenfor et positivistisk farget kunnskapsparadigme med et biomedisinsk perspektiv på kroppen, følger det logisk å bruke ROK, men et betrakterforhold til egen kropp kan understøttes hos pasienten. Innenfor et fenomenologisk orientert kunnskapsparadigme kommer ROK i konflikt med synet på kroppen som meningsbærende. Dette synet kan imidlertid understøtte pasientens forståelse for egen kropp og egne plager. Utvikling i fagfelt og samfunn antyder behov for en annen type undersøkelse enn ROK (også).