| dc.description.abstract | Bakgrunn: A: Sepsis kan føre til organsvikt og død. Studier viser sykepleiere har manglende kunnskaper for tidlig oppdagelse av symptomer på sepsis. Forskning viser at simulering i sykepleieutdanning kan øke kunnskap og utvikle klinisk kompetanse. K: Refleksjon over hvordan min rolle som lærer og nærhet til forskningsfeltet har påvirket utgangspunktet for å gå i gang med studien.
Hensikt/Problemstilling: A: Undersøke hvordan sykepleiestudenter erfarer at et undervisningsopplegg med teori og simulering har påvirket deres kunnskaper og ferdigheter til å håndtere pasienter med symptomer på sepsis. K: Refleksjon rundt forforståelsens betydning i datainnsamling i en kvalitativ
undersøkelse.
Metode: A: Kvalitativ studie med utforskende og beskrivende design. Ni sykepleiestudenter deltok i individuelle semi-strukturerte intervjuer. Analysen ble gjennomført ved tematisk analyse i tråd med Braun & Clarke. K: Refleksjon over metoden i kappe.
Resultater: A: Tre hovedtemaer ble identifisert; kombinasjon av teori og metode, forberedelse for klinisk praksis og betydelsen av forskjellige roller i simuleringen. K: Refleksjon rundt forforståelse og forskerens nærhet til feltet, fordeler og utfordringer i forbindelse med datainnsamlingsprosessen og funn.
Konklusjon: A: En kombinasjonsundervisning med teori og simulering økte studentenes kunnskaper om sepsis. Studentene ble mer oppmerksomme på symptomer på sepsis og følte seg mer kompetente til å handle og oppdage sepsis hos pasienter i etterkant av undervisningen. K: Forskerens nærhet til forskningsfeltet og forforståelse preger forskningen i alle ledd. Kritisk bevissthet og refleksivitet kan forhindre negativ påvirkning og legge til rette for utvikling av ny kunnskap.
Aim: To explore how nursing students in a bachelor’s programme experienced a combination of theory and simulation sessions to learn about sepsis.
Design: A qualitative, explorative and descriptive design was employed.
Methods: Nine nursing students in a bachelor’s programme at a Norwegian university were interviewed individually. A semi-structured interview guide was employed and the data were analysed using thematic analysis.
Results: The results are presented in three main themes: combination of theory and simulation, preparation for clinical practice and the impact of different roles in the simulation. The students reported that a combination of theory and simulation enhanced their understanding of sepsis. In a simulation session with a deteriorating patient, the students felt an urge to act and realized the seriousness of sepsis. The students described increased attentiveness to sepsis in practice and they felt competent to discover sepsis because they understood and remembered which symptoms to be alert to.
Conclusion: The main findings are that combining theory and simulation gave students preparedness to recognize and handle patients with sepsis. Being active in the simulation was considered useful in providing distinct memories to relate knowledge to in clinical practice. Importantly, the students’ self-confidence was heightened, which may facilitate taking action to handle sepsis and other clinical deteriorations. | en_US |
