Amiodarone ved prehospital hjertestans

Abstract

Bakgrunn Hvert år får flere tusen personer i Norge prehospital hjertestans. Amiodarone er et antiarytmisk legemiddel som ble innført i prosedyren i Europa i år 2000. På den tiden var det få tilgjengelige forskningsartikler om virkningen til legemiddelet ved hjertestans utenfor sykehuset. I tillegg er det omdiskutert innad i ambulansetjenesten hvorvidt amiodarone er hensiktsmessig å prioritere. Formålet med oppgaven er å identifisere amiodarones virkning ved prehospital hjertestans. Metode Metoden som er benyttet i denne oppgaven er en litteraturstudie. Vi har gjort systematiske søk i ulike databaser for å innhente aktuelle forskningsartikler. Inklusjonskriteriene til søket er illustrert i et PICO-skjema. I tillegg har vi brukt pensumlitteratur og egne erfaringer fra prehospital klinikk. Artikler inkludert i oppgaven er kvalitetstestet. Resultater Ved administrasjon av amiodarone har pasienten høyere sannsynlighet for overlevelse frem til innleggelse på sykehus og økt sannsynlighet for oppnådd egensirkulasjon (ROSC). Derimot er overlevelsen over et lenger tidsperspektiv minimalt forbedret ved bruk av amiodarone. Dersom amiodarone gis innen et optimalt tidsvindu, kan medikamentet ha bedre effekt på overlevelse og nevrologisk funksjon. Konklusjon Ettersom amiodarone gir økt overlevelse og samtidig har få bivirkninger, konkluderer oppgaven med at amiodarone er hensiktsmessig å gi ved prehospital hjertestans. De tilgjengelige artiklene om amiodarone gir en begrenset oversikt over effekten. Det kreves ytterligere forskning på effekten av legemidlet og interaksjonen med adrenalin.

Background In Norway there are thousands of people that suffer sudden cardiac arrest in an out-of- hospital setting each year. Amiodarone is an antiarrhythmic drug which was included in the European protocols in 2000. At that time there was little research available about the antiarrhythmic drug and its effect in prehospital cardiac arrests. It is also disputed within the emergency services whether amiodarone should be prioritized. The purpose of this study is therefore to identify the effect of amiodarone in out of hospital cardiac arrest (OCHA). Method The method conducted in this thesis is a literary review. A structured search was performed in two databases to make a compile of suitable research articles. The included criterias are illustrated in a PICO-model. In addition we have been using curriculum literature and our own experiences from the prehospital clinic. All relevant articles were critically appraised before inclusion. Results Administration of amiodarone increases the patient's chance of survival until hospital admission and increases the probability of returned spontaneous blood circulation (ROSC). On the other hand, long-term survival was found to be minimally improved with the use of amiodarone. If amiodarone is administered at an optimal time interval, it could enhance the effect of survival and neurological function. Conclusion This thesis found that administration of amiodarone slightly increases the effect on survival, with few side effects identified. We therefore concluded that the administration of amiodarone in patients with OCHA is still the appropriate treatment. However, further research on the effect of amiodarone is still needed, as there exists only a small portion of available research with a limited synopsis of the true impact of amiodarone.