Administrering av adrenalin ved prehospital hjertestans - Hvilke konsekvenser kan intravenøs administrering av adrenalin ha ved prehospital hjertestans og for de overlevende i ettertid?

Abstract

Bakgrunn Hvert år blir omkring 3000 mennesker rammet av hjertestans utenfor sykehus i Norge. Allerede så langt tilbake som til 1966, da de første retningslinjene for hjerte- og lungeredning ble publisert, ble administrering av adrenalin anbefalt. Anbefalingen ble bestemt på bakgrunn av at dyreforsøk hadde vist at administrering av adrenalin under HLR ga økt sannsynlighet for å få tilbake egensirkulasjonen. Det er stor enighet blant fagfolk om at dokumentasjonen for administrering av adrenalin er svak, og på starten av 2000-tallet ble det publisert forskningsartikler som viste at administrering av adrenalin potensielt kunne ha uheldige konsekvenser. På bakgrunn av de potensielt uheldige konsekvensene, og manglende dokumentasjon for administrering, er hensikten med denne oppgaven å fordype oss i hvorvidt administrering av adrenalin ved prehospital hjertestans påvirker sannsynligheten for ROSC, samt kognitiv funksjon og langtidsoverlevelse hos de overlevende. Metode Denne oppgaven er en litteraturstudie. Gjennom litteratursøk i to databaser, CINAHL og Medline, har vi kommet fram til fem forskningsartikler vi har valgt å anvende. Alle de fem artiklene er fagfellevurdert og godkjent av etiske komiteer. Resultater Administrering av adrenalin ved prehospital hjertestans korrelerer med økt sannsynlighet for å oppnå egensirkulasjon. Innenfor forskningen er det uenighet om administrering av adrenalin ved prehospital hjertestans påvirker den kognitive funksjonen i ettertid. Det er lite som tyder på at pasientene som overlever hjertestans etter å ha fått administrert adrenalin får en negativ påvirkning på langtidsoverlevelsen, sammenlignet med de som ikke får adrenalin. Konklusjon Vi kan konkludere med at administrering av adrenalin ved prehospital hjertestans gir økt sannsynlighet for ROSC og ingen påvirkning på langtidsoverlevelse hos de overlevende. Det var imidlertid ikke en konsensus blant forskerne hvorvidt adrenalin hadde innvirkning på den kognitive funksjonen hos de overlevende. Det er begrenset forskning på området i dag, og det vil kreves mer forskning innenfor fagområdet for å avgjøre hvilke konsekvenser administrering av adrenalin kan ha ved prehospital hjertestans.

Background Every year around 3000 people in Norway are affected by cardiac arrest outside of hospitals. Already in 1966, when the first guidelines for cardiopulmonary resuscitation were published, administration of epinephrine was recommended. The recommendation was based on the results of animal experiments, where administration of epinephrine during CPR had given increased probability of ROSC. There is consensus among medical professionals that the research in favor of administration of epinephrine is lacking. At the beginning of the 21st century, there were research articles that indicated that administration of epinephrine during CPR could have adverse effects. Based on these adverse effects and lack of documentation in favor of administration, the aim with this literature review is to explore how administration of epinephrine during prehospital cardiac arrest could affect the probability of ROSC, as well as cognitive function and long-term survival among the survivors. Method This paper is a literature review. We selected five clinical trials through literature searches in two databases, CINAHL and Medline. All the articles are peer reviewed and approved by ethical committees. Results Administration of epinephrine during prehospital cardiac arrest correlates with an increased probability of achieving ROSC. The results showed little indication that the surviving patients who were given epinephrine during the treatment of the cardiac arrest, were less inclined to long-term survival, compared to those who were not given epinephrine. Within the research community there is disagreement about whether administration of epinephrine during prehospital cardiac arrest can subsequently affect cognitive function. Conclusion In conclusion, administration of epinephrine during prehospital cardiac arrest is associated with an increased probability of ROSC but do not affect long-term survival among the survivors. There is however a lack of consensus among the researchers on whether epinephrine has an impact on cognitive function among the survivors. There is limited research on the subject today, and more research is required to determine the consequences of administration of epinephrine during prehospital cardiac arrest.