Integration of Palliative Care Learning Outcomes into Norwegian Nursing Education, and Students’ Perspectives on Learning Palliative Care through Simulation and Transferring Learning Outcomes to Clinical Placement

Abstract

Background: The palliative approach includes optimising quality of life and relieving troublesome symptoms in people with life-limiting diseases regardless of diagnosis or age. Nursing students globally report that they feel unprepared for palliative care. The great variation in how palliative care has been integrated around the world into nursing education is identified as a barrier to enhancing palliative care for the people affected. It is therefore important how nursing students understand palliative care and how well trained they are. Simulation is recommended as a learning method, and a knowledge gap has been identified in the transfer of learning outcomes from simulation to clinical placement.

Aim:: The overall aim of this thesis is to explore nursing students’ experience of participation in a palliative care simulation intervention. It furthermore examines the students’ perspectives on attaining learning outcomes through simulation and transferring these to clinical placement and, additionally, identifies and outlines whether palliative care learning outcomes have been integrated into bachelor’s degree nursing programmes in Norway following the implementation of the Regulations on National Guidelines for Nursing Education.

Design and Method Study 1 (Paper 1) is a longitudinal intervention study in which second-year bachelor’s degree students (n=55) from a specific university of applied sciences in Norway voluntarily participated. The students were on a medical or surgical placement. Data were collected in a pretest, a postsimulation test and a postplacement test by way of a self-reported survey. The data were analysed by way of the Wilcoxon signed-rank test to determine whether there had been a significant change in the participants’ scores as a result of the simulation and whether the simulation learning outcomes had been practised on the hospital placement. The Kruskal-Wallis test was used to test for differences between the groups. Study 2 (Papers 2 and 3) has a qualitative explorative design. In-depth interviews were conducted with eleven bachelor’s degree nursing students. Inclusion criteria were participation as described in Paper 1 and experience in palliative care situations in the current placement. Qualitative content analysis was used to analyse the answers. Study 3 (Paper 4) has a qualitative descriptive design and takes a document-analysis approach. Programme descriptions and course plans were collected from the websites of nine universities in Norway offering bachelor’s degree nursing programmes. Summative qualitative content analysis was used to analyse the documents.

Results: The nursing students participating in the simulation reported positive differences between the pretest and postsimulation tests, indicating the attainment of learning outcomes through simulation. However, negative differences between the scores on the postplacement test and postsimulation test give the impression that the participants had practised the learning outcomes from the simulation only to a small degree during their placement (Study 1, Paper 1). Study 2 may explain the results in Paper 1 to an extent. The in-depth interviews indicate that simulation is a preferred method for gathering knowledge, skills and competence in palliative care. The participants’ courage grew as a result of their active participation and debriefing and influenced their self-confidence. The debriefing seemed to alter the situation from one of chaos to one of control. It was their perception that their experience from the simulation intervention transferred to practice, served as a sound basis for clinical judgement and enabled communication with patients and their relatives (Study 2, Paper 2). However, the participants emphasised that a prerequisite to further learning was the active choice of palliative care situations. Relationships with nurses, patients and relatives as well as factors in themselves served as a gatekeeping function with regard to attending learning situations. The process of becoming a nurse capable of providing palliative care was described as an emotionally challenging experience. Elements that promoted palliative care learning outcomes included simulation experience, clarified expectations, support and good dialogue with the nurse before and after the learning situations in a placement (Study 2, Paper 3). The findings of Study 3, which are presented in Paper 4, indicate that palliative care is among the learning outcomes of the Regulations on National Guidelines for Nursing Education in Norway (Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning, 2019). However, the topic received differing emphasis in different universities. In particular, selected learning outcome descriptors, related subjects and presence on the academic trajectory did not necessarily correspond with the regulations. In addition, variation in terminology use was revealed.

Conclusion: The results indicate that factors such as personal engagement, interaction within communities of practice and programme coherence are important in nursing students’ attainment of palliative care learning outcomes. These factors mutually influence each other, and the students’ learning outcomes are affected to the extent that the factors are strengthened or weakened.

Bakgrunn: Den palliative tilnærmingen handler om å optimalisere livskvalitet og lindre plagsomme symptomer hos personer med livsbegrensende sykdommer, uavhengig av diagnose og alder. Sykepleiestudenter over hele verden beskriver at de er uforberedt på palliativ omsorg. Store variasjoner i hvordan palliativ omsorg er integrert i sykepleieutdanningen globalt er identifisert som en barriere for å forbedre palliativ omsorg for mennesker med uhelbredelig sykdom. Hvordan sykepleierstudenter forstår palliasjon, og hvor godt trent de er, er derfor av betydning. Simulering anbefales som læringsmetode, og overføring av læringsutbytte fra simulering til klinisk praksis er identifisert som et felt der det mangler forskning.

Mål: Det overordnede målet med denne avhandlingen var å utforske sykepleierstudenters erfaringer med å delta i en simuleringsintervensjon med palliativ omsorg. Videre å undersøke studentenes perspektiv på å oppnå læringsutbytte gjennom simulering og overføre det til klinisk praksis. I tillegg var målet å identifisere og skissere om læringsutbytte i palliasjon er integrert i sykepleierutdanningene i Norge etter implementering av Forskrift om nasjonale retningslinjer for sykepleierutdanning.

Design og metode: Studie 1 (artikkel 1) er en longitudinell intervensjonsstudie der andreårs bachelorstudenter i sykepleie, n = 55, fra en bestemt høgskole i Norge deltok frivillig. Studentene var i sin medisinske eller kirurgiske praksis. Data ble samlet inn i en pretest, en postsimuleringstest og en postpraksistest ved hjelp av en selvrapportert undersøkelse. Dataene ble analysert ved hjelp av Wilcoxon signed-rank test for å avgjøre om deltakernes poengsum endret seg signifikant som et resultat av simuleringen, og om læringsutbyttet fra simuleringen ble praktisert under sykehuspraksis. Forskjellene mellom gruppene ble testet ved hjelp av Kruskal-Wallis-testen. Studie 2 (artikkel 2 og 3) har et kvalitativt utforskende design. Det ble utført dybdeintervjuer med elleve bachelorstudenter i sykepleie. Inklusjonskriteriet var deltagelse som beskrevet i studie 1, og erfaringer med palliative situasjoner i tilhørende sykehuspraksis. Svarene ble analysert ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse. Studie 3 (artikkel 4) bruker et kvalitativt deskriptivt design med en dokumentanalysetilnærming. Programbeskrivelser og emneplaner fra ni universitet/høgskoler som tilbyr bachelorutdanning i sykepleie i Norge, ble samlet inn fra nettsidene deres. Dokumentene ble analysert ved hjelp av summativ kvalitativ innholdsanalyse.

Resultater: Sykepleierstudentene som deltok i simuleringsintervensjonen, rapporterte positive forskjeller mellom pretest og postsimuleringstest, noe som indikerer at de oppnådde læringsutbytte gjennom simulering. Negative forskjeller mellom postpraksistesten og postsimuleringstesten ga imidlertid inntrykk av at deltakerne i liten grad hadde anvendt læringsutbytte fra simuleringsintervensjonen i praksisperioden (artikkel 1). Studie 2 kan gi noen forklaringer for å forstå resultatene i studie 1. Dybdeintervjuene indikerer at simulering er en foretrukket metode for å samle kunnskap, ferdigheter og kompetanse i palliasjon. Motet vokste gjennom aktiv deltakelse og debrifing, og påvirket deltakernes selvtillit. Debrifing så ut til å endre situasjonen fra kaos til kontroll. Studentene uttrykte at erfaringer fra simuleringen ble overført til praksis, og tjente som et godt grunnlag for klinisk vurdering og muliggjorde kommunikasjon med pasienter og pårørende (studie 2, artikkel 2). Deltakerne understreket at en forutsetning for videre læring var å aktivt velge palliative situasjoner. Relasjoner til sykepleiere, pasienter og pårørende og faktorer i studentene selv fungerte som portvoktere for å delta i palliativ pleie og behandling. Det å bli en sykepleier som kan utøve palliativ omsorg, ble beskrevet som en følelsesmessig utfordrende opplevelse. Elementer som fremmet læringsutbytte i palliasjon, var simuleringserfaring, avklarte forventninger, støtte og god dialog med sykepleier før og etter læringssituasjoner i praksis (studie 2, artikkel 3). Funn i studie 3, presentert i artikkel 4, viser at palliasjon er inkludert som læringsutbytte i forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning i Norge. Til tross for dette ble fagfeltet forskjellig vektlagt av universitetene/høgskolene. Spesielt utvalgte læringsutbyttebeskrivelser, relaterte emner og tilstedeværelse gjennom studiet var ikke nødvendigvis samsvarende med forskriften. I tillegg ble det avdekket en variasjon i terminologien som brukes.

Konklusjon: Resultatene indikerer at faktorer som personlig engasjement, samhandling i praksisfellesskap og programsammenheng er av betydning for studentenes oppnåelse av læringsutbytte i palliasjon. Faktorene påvirker hverandre gjensidig, og studentenes læringsutbytte påvirkes av i hvilken grad faktorene styrkes eller svekkes.