Kroppserfaringer og kroppskunnskap i behandling av kroniske muskelsmerter

Abstract

Hensikt: Å undersøke og gi innblikk i terapeuters forståelse og praktiske erfaringer med behandling av kroniske muskelsmerte pasienter. Problemstillingen: Hvordan forstår fastleger og norske psykomotoriske fysioterapeuter (NPMF terapeuter) pasienter med kroniske muskelsmerter, og hvilke erfaringer har de med behandling av denne pasientgruppen? Design: Kvalitativ studie der jeg undersøker to faggrupper og deres syn på behandling av pasientgruppen, og sammenligner deres erfaringer og synspunkter. Utvalg: Tre NPMF terapeuter (en mannlig og to kvinnelige) og tre fastleger (en mannlig og to kvinnelige). Metode: Informantene ble strategisk utvalgt og dybdeintervjuet med semistrukturert intervjuguide. Datamateriale er analysert ved hjelp av innholdsanalyse beskrevet av Ann Kristin Larsen. Fasene i denne analysen har gått ut på at teksten kodes, deretter klassifiseres kodene i kategorier, for så å sortere datamaterialet etter disse kategoriene. Til sutt har meningsfulle mønstre og sammenhenger blitt identifisert og vurdert i forhold til eksisterende forskning og teorier. Resultater: Disse mønstrene ble identifisert: «Kroniske muskelsmerter er ofte uttrykk for noe bakenforliggende», «Å se sammenhengene mellom symptomer og historien- det gir mening», «Å skape håp og mulighet for endring», «Meningsdannelse- å synliggjøre kroppen som en meningsbærende enhet». Konklusjon: Funnene viser at terapeutene (begge grupper) hadde en holistisk forståelse som de mente bidro til anerkjennelse av pasientens symptomer, ga pasienten følelsen av å bli «sett» og ivaretatt. Resultatene viste at dette skapte rom for dialog, samspill, muliggjorde det å komme inn på vanskelig tema, og endring. Det å fremme kroppserfaringer (embodied experiences) og kroppskunnskap (embodied knowledge) bidro ifølge NPMF terapeutene til at pasienten ble bedre kjent med seg selv, fikk innsikt i egen smerteforståelse og bidro til endring i en behandlingsprosess. Analysen viste at bevisstgjøring av sammenhenger mellom livsbelastninger og kropp ovenfor pasientene styrket pasientens «sense of coherence» (SOC), virket meningsdannende og styrkende for pasienten.

Aim: To examine and give insight into therapists` understanding and practical experiences with treatment of chronic muscle pain patients. Research question: How do general practitioners (GPs) and Norwegian psychomotor physiotherapists (NPMPs) understand patients with chronic muscular pain, and what are their experiences with treatment of this patient group? Design: Qualitative research, in which two professional groups are examined and their views and experiences on treatment of this patient group are compared. Selection: Three NPMPs (one male, two females), and three GPs (one male, two females). Method: The informers were strategically selected, and depth interviewed with semi-structured interview guide. Data material was analysed according to content analysis as Ann Kristin Larsen describes it. The procedures of this analysis contain coding of the description, classifying the codes in categories, and then sort out the data material in accordance to these categories. At end, meaningful patterns and contexts are identified and considered in accordance to the existing studies and theories. Results: Following patterns were identified: “Chronic muscle pain is often expressions of underlying causes”, “To see the context between symptoms and patient history- is meaningful”, “To create hope and possibility for change”, “Meaning making- to highlight the Body as a meaningful unit”. Conclusions: The findings show that the therapists (both groups) had a holistic understanding of their patients which they thought contributed to acknowledgement of patients` symptoms, gave the patients the feeling of “being seen” and taken care of. The results showed that this created room for dialogue, interaction, made it possible to address difficult topics, and change in terms of improving health. According to NPMPs to encourage “embodied experiences” and “embodied knowledge” contributed to better selfknowledge, insight and understanding of their pain, and change in the treatment processes. The analysis showed that providing consciousness about the contexts between life burdens and the Body, strengthened the patients` “sense of coherence” (SOC), and was meaningful and empowering for the patients.