Regelstyrt atferd og opplevd sosial hensiktsmessighet av intervensjoner på arbeidsplassen: Et atferdsvitenskapelig bidrag for å minske klimagassutslipp.
Master thesis
Published version
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3027826Utgivelsesdato
2022Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
De teknologiske nyvinningene som må til for å begrense klimagassutslippene gjør stadig fremskritt, men det er en tidkrevende prosess. Atferdsendring er en strategi som kan implementeres fort og resultatene kan bidra til en større begrensning av utslipp på kortere tid. Hensikten med denne oppgaven er å undersøke hvordan tomgangskjøring hos en gruppe maskinførere kan begrenses og observere hvordan intervensjoner på arbeidsplassen oppleves av de ansatte. Den første hypotesen er at førerne er opptatt av miljøet, men at kontingensene som styrer førernes kjøreatferd er knyttet til det overordnede målet til prosjektet. Gitt intervensjonens omfang, antas det videre i den andre hypotesen at intervensjonen ikke vil oppleves som forstyrrende eller uhensiktsmessig av de ansatte. Oppgaven bygger på en feedbackintervensjon gjennomført av en medstudent, hvor førerne mottok daglig og ukentlig tilbakemelding på egen tomgangskjøring. Maskinførernes miljøatferd undersøkes før og etter feedbackintervensjonen gjennom to spørreundersøkelser. Videre intervjues et utvalg fra gruppen om selvinstrueringen de foretar seg når de sitter i maskinen og har mulighet til å skru av motoren. Forskningsdesignet er observerende og det gjennomføres en systematisk analyse av både den kvantitative og kvalitative dataen. Grunnleggende funn er at førernes gjenfortelling av selvinstrueringen i stor grad preges av direkte-virkende kontingenser knyttet opp mot målet til prosjektet de jobber på. Resultater fra feedback-intervensjonen viser likevel at tilbakemeldingene hadde en effekt, men at det sett sammen med førernes oppfatning, ikke vil innebære varige resultater. Det konkluderes at førernes atferd ble påvirket av intervensjonen, men at selvinstrueringen likevel indikerer at feedbacken bør presenteres med mer effektive forsterkere for en mer signifikant effekt. Det anbefales et prosjekt med lengre tidsramme og at førernes tilbakemeldinger på prosjektet bør tas med i utformingen av den neste intervensjonen.