Den eldre som faller og ikke blir tatt imot - En oppgave om kriterier for å oppdage alvorlig skade hos den geriatriske pasienten

Abstract

Bakgrunn: Andelen eldre i samfunnet er økende. Økt alder gir økt risiko for skade, og den vanligste skademekanismen hos eldre > 65 år er fall fra egen høyde. Geriatriske pasienter er en kompleks pasientgruppe med mange faktorer som må tas hensyn til. Eldre tåler avvik fra normal fysiologi dårligere enn yngre og kan ha atypiske symptomer på skade, noe som gjør behandlingsforløpet avgjørende for utfall. Vårt formål er å undersøke om det finnes traumekriterier som er bedre egnet enn de vi bruker i dag for å avdekke alvorlig skade etter fall fra egen høyde hos den geriatriske pasient.

Metode: Vi har benyttet litteraturstudie som metode for å besvare vår problemstilling. Gjennom søk i anerkjente helsefaglige databaser har vi funnet artikler som omhandler tema. Vi har også brukt faglitteratur og egen erfaring for å besvare problemstillingen.

Resultat: Studiene konkluderer med at en endring i traumekriteriene Glasgow Coma Scale (GCS), systolisk blodtrykk (SBT), hjertefrekvens (HF) og respirasjonsfrekvens (RF), samt en endring av alderskriterium kan være fordelaktig for den eldre pasienten. Studiene viser at endring i traumekriteriene GCS og SBT er det som mest effektivt kan bidra til å oppdage alvorlig skade hos den eldre pasienten. HF og RF er de traumekriteriene der vi finner størst grad av usikkerhet når det gjelder effekten av endring for denne aldersgruppen. Videre finner studiene at det er en sammenheng mellom økende alder og økende undertriage i traumesammenheng, til tross for alvorlig skade. En endring i traumekriteriene kan bidra til at vi lettere klarer å identifisere alvorlig skade og at den eldre pasienten dermed transporteres til riktig behandlingsnivå til rett tid.

Konklusjon: Endring i traumekriterier for den eldre pasient kan bidra til å redusere undertriage og forbedre behandlingsforløp og prognose for den eldre traumepasienten, men kan ikke erstatte en fullverdig pasientundersøkelse. En endring vil kunne bidra til å avdekke alvorlig skade i en prehospital fase og gjøre kommunikasjon og beslutningstaking mellom paramedisineren og sykehuset mer effektiv.

Background: The elderly population is increasing. High age increases the risk of injury, and the most common mechanism of injury in the elderly > 65 years is ground level falls (GLF). Geriatric patients are a patient group with several complicated factors that we must take into consideration. The elderly trauma patient tolerates even minor deviations from normal physiology worse than their younger counterparts and might have atypical presentation of injury, which makes the course of treatment decisive for the outcome. The purpose of this study is to explore other possible trauma team activation (TTA) criteria that could more easily identify serious injury after GLF in the geriatric patient.

Methods: Literature study was used as a method to answer the research question. We used recognized health professional databases to find articles about the subject, as well as subject literature and our own experience.

Results: The conclusion of the literature is that a change in the TTA criteria Glasgow Coma Scale (GCS), systolic blood pressure (SBP), heartrate (HR) and respiratory rate (RR), and a change in age criteria might benefit the elderly patient. Changes in the TTA criteria GCS and SBP are the most efficient to detect serious injury in the elderly trauma patients. HR and RR are the TTA criteria with the greatest uncertainty about the effect of change for the elderly. Furthermore, the studies find a connection between increased age and high undertriage rate in the context of trauma, despite serious injury. A change in the TTA criteria can contribute to a more appropriate identification of serious injury and that the elderly patients are transported to the right level of care.

Conclusions: A change in the TTA criteria in the elderly trauma patient might reduce undertriage and give a better course of treatment and prognosis but cannot replace a full and conscientious patient survey. A change might contribute to uncover serious injury in a prehospital environment and make the communication and decision making between the paramedic and the hospital more efficient.