| dc.description.abstract | Bakgrunn: Det blir stadig flere eldre i befolkningen, og dermed også flere eldre traumepasienter. Erfaringsmessig er lavenergifall en vanlig skademekanisme blant eldre og en hyppig problemstilling vi møter prehospitalt. Formålet med oppgaven er å undersøke om den eldre pasienten som har blitt utsatt for lavenergifall, blir ivaretatt prehospitalt. Med bakgrunn i forskning i tillegg til kunnskap om aldersforandringer ønsker vi også å finne ut om eldre får lik behandling som yngre, og om den eldre pasientens reelle tilstand blir fanget opp av dagens nasjonale traumeplan etter lavenergifall.
Metode: Metoden vi har anvendt er litteraturstudie. Fire av de inkluderte studiene har blitt plukket ut etter systematisk søk i de anerkjente databasene Medline og Cinahl. Én av de inkluderte studiene har blitt plukket ut etter usystematisk søk. Totalt har vi inkludert 5 artikler i oppgaven.
Resultater: Resultatene fra de utvalgte studiene viser at det skjer en undertriagering av eldre traumepasienter prehospitalt. Flere eldre pasienter blir levert til lavere behandlingsnivå sammenlignet med yngre, til tross for skader med tilsynelatende lik alvorlighetsgrad. Lavenergifall viser seg å være en utbredt skademekanisme blant eldre som kan forårsake alvorlige skader. Eldre har høyere dødelighet i etterkant av traumer, og færre blir skrevet ut til hjemmet etter sykehusopphold, sammenlignet med yngre.
Konklusjon: Den prehospitale prosedyren for traume er mangelfull og i liten grad tilpasset eldre pasienter. Dette fører til at pasientgruppen ikke blir tilstrekkelig ivaretatt prehospitalt etter lavenergifall. Vi anser implementering av kriterier tilpasset den eldre pasienten i dagens nasjonale traumeplan, økt kunnskap om aldersforandringer og pasientgruppen, som gunstig for å redusere undertriagering og dødelighet.
Background: The older population is growing and therefore there is also an increasing proportion of elderly trauma patients. We experience low-energy falls to be an usual mechanism of injury among the elderly, and therefore this is a frequent problem that we encounter prehospital. Our aim is to investigate whether the elderly patient who has been exposed to low-energy falls, is cared for prehospital. Based on research in addition to knowledge about age related changes, we also want to find out whether the elderly receive the same treatment as the younger. Besides whether the elderly patient’s real state is captured by today’s national trauma plan after low-energy falls.
Methods: Our method of choice is literature study. Four of the included studies were found through systematic search in acknowledged databases like Medline and Cinahl. One of the studies was found through unsystematic search. In total, we have included 5 articles.
Results: The chosen articles show that there is an undertriage of elderly trauma patients prehospital. Many elderly trauma patients get delivered to lower levels of care, compared to younger age groups, despite seemingly equal severity. Low-energy falls are proving to be a widespread mechanism of injury among the elderly and can lead to serious injuries. The elderly has a higher mortality rate after trauma and fewer are discharged to their homes after being hospitalized, compared to younger age groups.
Conclusions: The prehospital procedures for trauma are deficient and only to a small extent adapted to elderly patients. This means that elderly patients are not adequately cared for prehospitally after a low-energy fall. Therefor we consider implementation of criteria adapted to elderly patients in the current national trauma plan, in addition to increased knowledge about age related changes and the patient group, to be beneficial in reducing undertriage and mortality. | en_US |
