Ett blikk på hva som kommer til utrykk om selvmord på sosiale medier: Observasjoner av innlegg og kommentarer på sosiale medier.

Abstract

Regjeringen har en nullvisjon for selvmord i Norge. For å nå dette målet må det gjennomføres mer forskning som kan øke kunnskap og kompetanse om selvmord. Hensikten med denne masteren er å belyse hvordan tematikken selvmord kommer til utrykk på sosiale medier. Formålet med studien er å bevisstgjøre hvordan ulike sosiale mediekanaler kan være en arena der både positivt og negativt innhold blir delt. Forskningen ble forankret i en kvalitativ metode, hvor det ble gjennomfør observasjoner på sosiale medier. Datamaterialet ble analysert med inspirasjon fra stegvis deduktiv induktiv metode.

Studien kom frem til flere interessante funn, men det er tre hovedtemaer denne masteroppgaven presenterer: (1) helsevesenet i Norge, (2) hatkommentarer på internett og (3) åpenhet om selvmord. Studien viser til at det er et ønske om endring i psykisk helsevesen. Det er mange ulike meninger om hvilken påvirkningskraft hatkommentarer har på selvmordsraten. Det er åpenhet om selvmord på sosiale medier, men flere mener det er behovet for mer åpenhet om selvmord. Relevante teori som ble knyttet opp til problemstilling og som ble anvendt for å diskutere problematikken var empowerment, rolleteori og salutogenese.

I denne studien ble det innhentet datamateriale fra sosiale medier. Hensikten med refleksjonsnotatet er å diskutere og reflektere rundt de fordelene og ulempene denne metoden hadde. Begrepene forforståelse, validitet, forskningsetikk og tre tidligere forskningsartikler ble brukt for å drøfte resultatene. Det var både fordeler og ulemper med denne metoden.

The government has a vision of a zero percent suicide rate in Norway. The purpose of the study is to raise awareness of how different social media channels can be an arena where both positive and negative content is shared. The research was anchored in a qualitative method, where observations were made on social media. The data material was analyzed with inspiration from step by step deductive inductive method.

The study came to several interesting findings, but there are three main themes this master's thesis presents: (1) the health care system in Norway, (2) hate comments on the internet and (3) openness about suicide. The study indicates that there is a need for change in the mental health care system. There are many different opinions about the influence of hateful comments. There is openness about suicide on social media, but many believe there is a need for more openness about suicide. Relevant theories that were linked to the problem and that were used to discuss the problem were empowerment, role theory and salutogenesis.

In this study, data material was obtained from social media. The purpose of the reflection note is to discuss and reflect on the advantages and disadvantages of this method, and the purpose is to make these advantages and disadvantages aware. The terms pre-understanding, validity, research ethics and three previous research articles were used to discuss the results. There were both advantages and disadvantages to this method.