Overspisingslidelse og impulsivitet: En observasjonsstudie basert på diskontering av utsatte konsekvenser og BIS-11

Abstract

Overspisingslidelse forekommer ofte i sammenheng med overvekt og fedme, og er den spiseforstyrrelsesdiagnosen som er mest utbredt i befolkningen. Lidelsen kan assosieres med impulsivitet eller impulsiv atferd. I den forbindelse var masteroppgaven basert på undersøkelse av overspising. Det ble antatt at impulsivitet er et assosiert aspekt ved lidelsen. Oppgaven fokuserte på ulike aspekter ved impulsivitet og aspekters tilknytning til overspisingsatferd. Dette med en antakelse om at individer med lidelsen rapporterer større grad av impulsivitet og har høyere diskonteringsrater sammenlignet med kontrollgruppen. Observasjonsstudien var en todelt undersøkelse bestående av en spørreundersøkelse (overspising og subjektiv impulsivitet) og en impulsivitetstest (objektiv impulsivitet). Etter ekskludering bestod det resterende utvalget av 58 deltakere inndelt i følgende grupper: en overspisingsgruppe (n = 27) og en kontrollgruppe (n = 31). Resultatene viste at objektiv impulsivitet og flere aspekter av subjektiv impulsivitet korrelerte med overspisingsatferd. Resultatene viste videre en distinksjon mellom overspisings- og kontrollgruppen, med høyere grad av diskontering for overspisingsgruppen og mer rapportert impulsiv atferd. Det ble konkludert med at impulsivitet er et assosiert aspekt ved overspisingslidelse. Personer med lidelsen har også utfordringer knyttet til oppmerksomhet i tillegg til forhøyet sensitivitet for spontan atferd og økt tendens til å foreta impulsive valg. Oppgaven baserer seg på den eksisterende litteraturen og det anvendes dermed psykologiske konstrukter. Av den grunn oppfylles ikke det atferdsanalytiske idealet om å beskrive observasjoner med et minimalt antall tekniske begreper. Oppgaven presenterer imidlertid viktige observasjoner da overspisingslidelse er et folkehelseproblem som er assosiert med en rekke psykiske og fysiologiske sykdommer.