Kropp, kroppssyn, og psykisk helse blant unge jenter utenfor arbeid og skole - Hvordan er opplevelsen av sammenheng mellom kroppssyn og helse?

Abstract

Tema: Prosjektets tema er kropp, kroppssyn og psykisk helse hos NEET-jenter. Bakgrunn: Kroppen er lite tematisert i forhold til helse, når det gjelder sammenhengen mellom det psykiske og fysiske. Psykisk helse og kroppssyn er lite tematisert i tilgjengelig litteratur. Kroppen knyttes mest til somatisk helse og fysisk aktivitet. Det er lite forskning på unge jenter utenfor arbeid og skole, og deres håndtering av fysisk og psykisk helse. Formål: Få mer kunnskap om kroppssyn NEET-jenter har, og utdype hvilken betydning dette kroppssynet har for deres opplevelse av helse. Problemstilling: «Kropp, kroppssyn, og psykisk helse blant unge jenter utenfor arbeid og skole – Hvordan er opplevelse av sammenheng mellom kroppssyn og helse?» Metode: Kvalitative individualintervjuer. Fem NEET- jenter i alderen 18-21 år ble intervjuet. Fortolkningen av datamaterialet ble gjort i en fenomenologisk og hermeneutisk fortolkningstradisjon. Det er foretatt en tematisk analyse, inspirert av Malteruds systematiske tekstkondensering. Funn: Oppveksten hadde betydning for relasjonelle bånd og opplevelse av egenverdi. Stress i barndommen påvirket hvordan NEET-jentene håndterte stress, vanskelige livshendelser, skole og jobb senere i livet. Håndtering av stress påvirket også jentenes fysiske og psykiske helse. Stressfaktorene som påvirket dem kom utenifra, fra samfunnet, og innenifra dem selv, i form av krav og forventninger. Det kom til uttrykk blant annet ved skole- og kroppspress. Studien viser at jentene opplevde trening og bevegelse som betydningsfullt og essensielt. Jentene opplevde mestring ved bevegelse. Jentenes stressende livshendelser preget deres opplevelse av å ha det bra, og fikk betydning for om livet ble forståelig, håndterbart og meningsfullt. Funn i studien diskuteres opp mot tidligere forskning i lys av salutogenese. Oppsummering: Studien indikerer at en turbulent barndom skapte stress hos jentene, og deres opplevelse av egenverdi, som igjen påvirket hvordan de håndterte stress senere i livet. Deres livs- og bevegelseserfaringer, og deres samspill med andre, fikk betydning for deres opplevelse av helse, og om livet ble forståelig, håndterbart og meningsfullt. Nøkkelord: Psykomotorisk fysioterapi, kroppssyn, psykisk helse, unge jenter, salutogenese.

Theme: The elements of the theme of this project are the body, body views and mental health in NEET females. Background: The body, as a cohesive unit in the mental and physical, is little themed in relation to health. The body is mostly associated with somatic health and physical activity. There is little research among young females who are not studying, working or training and their ability of coping with physical and mental health. Intention: To gain more knowledge of the body views that NEET-females have, and what significance this body view has for their perception of health. Research question: «Body, body views, and mental health among young females who are not participation in education, employment, or training – How is the sense of coherence between body view and health?» Method: Qualitative interviews. Five NEET females aged 18-21 were interviewed. The interpretation of the data material is in a phenomenological and hermeneutic interpretational tradition. A thematic analysis has been made. Findings: Childhood experiences became important for relational ties later in life, and the ability of experiencing intrinsic value.. The study indicates that stress during childhood affected how NEET females handled stress, difficult life events, school, and work later in life. Managing stress also affected their physical and mental health. The stressors that affected them came from the outside, as from society, and from within themselves, in the form of demands and expectations. This was expressed by school and body pressure, and their feelings of being valuable. The study shows that the participants experienced exercise and movement as significant and essential. The young females felt mastery of movements. The sum of their life events became important for their understanding and perception of health. Findings in the study are discussed against previous research in the light of salutogenesis. Summary: The study indicate that a chaotic and turbulent childhood became stressful for the participants. This affected how they dealt with stress later in life. Their life experiences and movement experiences became important for their perception of health.