Fra dysbiose til stemningslidelse - om tarmhelsens rolle ved utvikling av depresjoner
Master thesis
Published version
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2984995Utgivelsesdato
2021Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
I denne oppgaven, Fra dysbiose til stemningslidelse – om tarmhelsens rolle ved utvikling av depresjoner, ses det på forskning som er gjort de siste 15 årene på forholdet mellom tarmhjerne-aksen og dens tilknytning til depresjoner. Stemningslidelser som depresjoner er regnet som de mest forekomne lidelser i verden og har blitt den største årsaken til sykefravær og trygdeytelser ved siden av hjerte – og karsykdommer. I Norge ble det i 2017 anslått at rundt 320 000 nordmenn brukte anti-depressive legemidler, en vekst på flere hundre prosent siden 1990. Samtidig er kravet om medisinfri behandling innen psykisk helsevern blitt fremmet fra flere brukerorganisasjoner. Hva gjøres når en ikke tyr til medisiner? De siste ti år har det vokst frem en stor mengde forskning på forholdet mellom tarmen og hjernen. Flere forskningsmiljø hevder at nevro-degenerative sykdommer og mentale lidelser, deriblant depresjoner, kan knyttes til miljøet rundt tarmene og tarmfloraen. Formålet med denne oppgaven er å kaste lys over denne forskningen, spesielt det som er relatert til depresjoner hos voksne. I problemstillingen er følgende spørsmål lagt til grunn: Hvordan forklarer forholdet mellom tarm-helsen og hjernefunksjon utvikling av depresjon hos voksne, og hvilken betydning har dette i behandlingen av lidelsen? Som litteraturoppgave sikter denne studien mot å sammenfatte internasjonal forskning i flere oversiktsstudier av nyere dato. Artiklene ses i lys av uavhengig litteratur på temaet av forskere og behandlere innen gastrologi, psykiatri og nevrologi. Forskningen viser at det er sterke indikasjoner på at en vedvarende ubalansert tarmhelse er med på å initiere en perifer inflammasjon som sprer seg til det sentrale nervesystemet og hjernen. En slik inflammasjon forårsaker et nevrotoksisk miljø, der nevrale funksjoner og aktiviteter i hjernen blir nedsatt. Oppgaven diskuterer også ulike konsekvenser forskningen har for det psykiske helsearbeidet, og foreslår blant annet en større ernæringsterapeutisk del i et flerfaglig psykiatrisk helsetilbud. In this thesis, From dysbiosis to mood-disorder – the gut health’s role in development of depression, science from the last 15 years on the relationship between the gut-brain-axis and depression is explored. Mood-disorders and depression are one of the most prevalent illnesses in the world, and has, next to cardiovascular diseases, become a leading cause of disability. In Norway, it was estimated that 320 000 Norwegians used antidepressants in 2017, a growth of several hundred percentage since 1990. Simultaneously a demand for a medical free treatment has been launched by multiple users´ organizations. What do you do if you won’t use antidepressants? The last ten years there has been a large amount of science on the relationship between gut-health and the brain. Multiple scientific environments claim that neuro-degenerative illnesses and mental illnesses, among them depression, can be linked to the environment around the gut and the gut-microbiome. The aim of this study is to shed light on this science, especially that which is related to depression. The question of focus is: How does the relationship between the gut health and brain-function explain development of depression in adults, and what does this imply in the treatment of the illness? As a literature study this paper aims to summarize international science from multiple reviews of recent date. The science is viewed alongside independent literature by scientists and practitioners within the fields of gastrology, psychiatry and neurology. The science shows there are strong indications that a persistent unbalanced gut health contributes to a peripheral inflammation that spreads to the central nervus system and the brain. This inflammation causes a neurotoxic environment, where neural functions and activities in the brain are reduced. The paper discusses different consequences the science has on mental healthcare – and additionally suggests a stronger contingent of dietary therapy within a multitherapeutic healthcare environment.