Å leve med stomi: En kvalitativ studie om hvordan yngre kvinner opplever å leve med utlagt tarm

Abstract

Bakgrunn: Tidligere forskning viser at stomiopererte trenger tilpasset individrettet oppfølging fra helsepersonell for å få et bedre utgangspunkt til å leve med stomi, da flere ikke vet hva stomi innebærer før de har en pose på magen. Det finnes få studier som omhandler hva livet med stomi innebærer, dermed bør det rettes søkelys mot denne pasientgruppen, også særlig mot yngre med utlagt tarm. Hensikt: Å utforske hvordan yngre kvinner opplever å leve med utlagt tarm, og kartlegge, fra pasientperspektivet, hva helsepersonell kan gjøre for at denne pasientgruppen skal føle seg trygge og ivaretatt. Forskningsspørsmålene er: Hvordan kan sykepleier gi god veiledning og informasjon som bidrar til kunnskap og trygghet i forkant av en stomioperasjon? Hvilke utfordringer oppstår ved å ha utlagt tarm? På hvilken måte har livet forandret seg i etterkant av utlagt tarm? Hvilke positive endringer har utlagt tarm medført? Metode: Studien har et kvalitativt design. Utvalget består av fire yngre kvinner med stomi. Det ble utført individuelle dybdeintervju, hvor to av deltagerne ble intervjuet to ganger. Analysen er basert på Malteruds tekstkonsenderingsmetode gjennom fire trinn. Resultater: Funnene resulterte i tre temaer; «Betydningen av oppfølging og informasjon fra helsepersonell,» «Sykdomserfaringer og frihet i hverdagen» samt «Selvbilde og sosiale relasjoner.» Oppfølging fra helsepersonell, tid til forberedelse i forkant og å lære seg å leve med stomien gir et godt utgangspunkt for å håndtere den nye hverdagen med stomi. Flere opplever at det har gått bedre enn forventet å leve med stomi. Stomisykepleiere er en støtte og trygghet for stomiopererte. Konklusjon: Helsepersonell bør bli flinkere til å gi tilpasset individuell informasjon hvor en fortløpende vurderer hva slags informasjon pasienten er mottagelig for til enhver tid. Sykepleiere bør snakke om tabubelagte temaer som seksualitet med stomiopererte. Det trengs mer forskning om temaene yngre kvinner med stomi knyttet opp mot seksualitet.

Background: Previous research shows that ostomy patients need adapted individual follow-up from health professionals to get a better starting point for living with an ostomy, as many do not know what an ostomy entails until they have a stoma themselves. There are few studies that investigate what life with a stoma entail, so the focus is this patient group, especially on younger people with a colostomy. Aim: The purpose of the study is to explore how younger women experience life after a colostomy and map out what healthcare professionals can do to ensure the patient group can feel safe and cared for. Method: This is a qualitative study, where the subjects include four young women who have undergone a colostomy. Individual in-depth interviews were conducted, in which two of the participants were interviewed twice. The analysis is based on Malterud's text condensation method through four steps. Results: The findings resulted in three main themes: “The importance of follow-up and information from healthcare professionals,” “Experience with illness and freedom in everyday life,” and “Self-image and social relationships.” Follow-ups from healthcare professionals, time to prepare beforehand and learning how to live with the stoma gives a good basis to be able to handle the new everyday life with a stoma. Many find the experience of living with a stoma to be better than expected. Stoma nurses provide support and security for those who undergo ostomy operations. Conclusion: Healthcare professionals in general should focus on giving individually customized information, that ensures the patients are receptive to the information. Healthcare professionals should talk about taboo topics such as sexuality with ostomy patients. More research is needed on the topics of younger women with a stoma linked to sexuality.